Jeg var på 1 ukes ferie i Puerto Rico.
Den 12 mars var vi og min søster og mann på båttur til Arginnegin. Vi var innom sjømannskirken der.
På kvelden spiste vi på den norske baren i senteret i Puerto Rico da Norge stengte ned.
Det blir sikkert på samme måte som da Oddvar Brå brakk staven med: Hvor var du da Norge stengte ned?
En bloggvenn Frodith la ut et bilde av seg som barn ikledd ullklær. Da var jeg plutselig tilbake i tid da jeg selv var barn.
Jeg kommenterte hennes innlegg som dere ser skjermdump av, men måtte bare mimre litt mer.
Vi bodde utenfor allfarvei der vi nå har hytte. Ikke så veldig mye å finne på på vinteren utenom å leke i snøen.
Noe vi likte å gjøre var å hoppe ned på steder der snøen hadde hopet seg opp. Klærne vi brukte om vinteren passet ikke helt til denne leken. Luggene ble sittende igjen nede i snøen når vi skulle opp igjen. Det ble ganske kaldt før mamma eller bestemor kom og hjalp oss.
Jeg husker at vi også hoppet på elv-isen og ble veldig våte. Luggene ble fryktelig tung å slepe seg hjem i.
Ei venninne av meg har blogget på miniblogg.no i 1 år. Hun skriver fantastiske blogger. På miniblogg er det ikke enkelt å skaffe seg nok lesere til å avansere til blogg.no hvor jeg gjerne skulle hatt henne.
Noen som har tips til henne for å skaffe flere lesere. Bloggen heter hverdagsblogg.
Jeg prøvde å anbefale henne til blogg.no men de syntes hun hadde for få lesere.
Legger ved skjermdump av 2 innlegg.
I morgen skal jeg på konsert i Stormen med Arktisk Filharmoni og Ann-Iren Hansen.
Eller skal jeg. Det var lov med 100 men nå nettopp fikk jeg vite at antallet er redusert til 20.
Egentlig har jeg ikke turt å glede meg til konserten. Jeg har veldig mange ubrukte billetter liggende. Noen har fått nye datoer og noen er blitt refundert.
Nå er det kun denne siste motbakken som Erna prater om som gjenstår, eller?
Nara sover mye mer enn tidligere. Alderen tærer på. 11 hundeår er ganske mye. Hun har også noen kuler her og der som vi ikke vet om er godartet. Vi har bestemt oss for at hun ikke skal opereres. Vi lar naturen gå sin gang. Jeg regner med at dersom hun får smerter vil vi merke det.
Vi har også bestemt oss for at vi ikke skal ha flere hunder når hun er borte. Vi må bare kose oss med henne så lenge det er forsvarlig.
Det blir rart å ikke ha et dyr å ta vare på. Vi har hatt hunder i over 30 år. Først Rita og etterhvert hennes sønn Buster. Disse var blandingshunder. Og for 14 år siden fikk vi Linsi som døde for et år siden. Både hun og Nara er av rasen tibetansk terrier.
Jeg håper Nara får oppleve sommeren sammen med oss i år på hytta.
Sola lokker. Kom ut til meg sier sola.
Desverre sier jeg. Jeg må få ferdig siste regnskapet med årlig momstermin.
For endelig er denne fristen iferd med å løpe ut.
Det gleder meg at jeg klarer å bli ferdig også i år og kan senke skuldrene en stakket stund.
For jeg vet at nye frister ligger på lur.
Men i morgen håper jeg sola igjen lokker meg ut og da vil jeg ta utfordringen. 
Nå skal det visstnok bli enda strengere tiltak her i Bodø så det blir kanskje lenge til neste gang.
Mamma er fullvaksinert men det hjelper ikke når det gjelder hvor mange hun kan ha på besøk.
Nara fikk smake litt pepperkake som mamma hadde på lur.
Heldigvis får kommunene fortsatt selv bestemme de hardeste tiltakene.
Erna skremmer imidlertid med skjenkestopp i hele landet dersom ikke kommunene klarer jobben med å stoppe virusspredningen.
Jeg håper vi lykkes og at de nærmeste månedene utgjør den siste motbakken her i landet.
Nå har jeg også lest de 2 siste bøkene av Myriam H Bjerkly.
En spennende serie som jeg gjerne anbefaler til dem som liker spenning.
Jeg slutter aldri å forundre meg over fantasien til spenningsforfattere.
Handlingen foregår i Sandefjord. Og det var lett å leve seg inn i historien og faktisk tro på den.
Jeg ble glad i flere av personene i bøkene og sørget når noen av de snille ble drept.
Nordlands Framtid 8 mars 1990.
Min bror med hele barneflokken han holdt styr på i sin egen barnehage.
På dette bildet er han 27 år og har allerede hatt barnehagen i over 2 år. Ei av jentene er hans egen.
Det var jeg som tipset avisa om gubben mot strømmen på kvinnedagen.
Etter dette studerte han til lærer i barneskolen.
Han jobber altså fremdeles med barn.
Tøffe broren min.
