Ikke visste jeg at Bodø hadde en Londonbuss tilgjengelig når heltene våre kommer hjem. Men det hadde vi altså. I tillegg en vanlig buss som er dekorert i anledning seriemesterskapet.
Det ble en verdig hyllest av en fantastisk gjeng som har gitt oss i Bodøbyen så mye glede. Det er bare å se frem til nye bragder på fotballbaner. Hele verden hyller dem og det har de fortjent.
28 mai 1994 løp jeg jenteløpet som Grete Waitz hadde vært pådriver for. Første året her i Bodø var i 1991. Jeg var med første året og i 1994 var det 4 gang for meg. Jeg tror vi løp 1mil i Bodøs gater. Dette året var min datter på 6 år med blant de 4500 som løp det året.
Jeg husker at det var veldig varmt den dagen. Vi ble dusjet med hageslanger på veien.
Idag er jeg i overkant lat. Sto ikke opp før klokka var over ett. Var mye våken i løpet av natta, men det har nok blitt veldig mange timer søvn. Nå er det godterskåla som frister.
Tenker på å ta Nara med på en tur. Nytter ikke å la latskapen ta overhånd. Og været er ok for turgåing. Skjerp dæ Gunn!!!
Jeg har notert: vår yngste sønn hadde 15 stk gutter på besøk i kjellerstua 16.mai. Kjellerstua ble mye brukt på den tiden. Heldigvis var den godt isolert fra resten av huset og var ikke til plage for oss. Etter at alle barna flyttet hjemmefra ordnet vi det slik at vi kan leie ut til studenter. Huset vårt ligger like ved Nord Universitet og studentene har kort vei til skolen.
Jeg har notert: Det var nydelig vær 14 mai og jeg lå på altanen i bare trusa i over en time.
Jeg har notert: Siden en av konfirmantene dette året var fra min kjæres familie hadde vi besøk av søringer. 4 av hans søsken med ektefeller og min svigerfar var og spiste reker hos oss.
Før de kom har jeg skrevet at min handymann har vasket hele huset og hatt ute teppene.
Jeg har notert: vår yngste sønn bodde for det meste hos kjæresten. Den 6.mai kjørte jeg han dit. Han hadde med seg røde roser. Det vites ikke om han hadde dårlig samvittighet eller om han bare ville glede henne.
Jeg skulle egentlig bare til sentrum å hente en hemmelighet. Men så manglet vi bordsmør og kaffekapsler og jeg måtte innom en dagligvarebutikk. Der hadde de 10 kronersmarked. Og selvfølgelig måtte jeg rusle rundt og ta med meg noen av varene. Som dere ser på bildet ble det en hel handlepose. Bilen var parkert og jeg hadde lagt inn penger på automaten bare for å hente hemmeligheten. Jeg ble engstelig da jeg sto i kassakøen for om når tiden var ute. Da jeg kom ut til bilen var det heldigvis ingen bot under vindusviskeren. Jeg tittet på lappen og der sto det avvist. Jeg merket ikke noe da jeg betalte. Alt var som normalt. Neste gang skal jeg titte nærmere på selve billetten. Det var samme kortet jeg vanligvis bruker og det var ikke på grunn av mangel på penger.
Ja Ja. Det gikk bra denne gangen og billig parkering ble det også.
Vår datter hadde sitt siste år i barnehagen og skulle begynne på skolen.
Hun gikk i samme barnehage fra hun var 1 år og 3 mnd. En såkalt verkstedbarnehage. De hadde flere forskjellige rom som barna kunne velge fritt fra. Hvert rom hadde sine spesialiteter. I begynnelsen var dukkerommet mest populært, men de siste årene valgte vår datter syrommet.
Hun ble etterhvert ganske flink til å bruke symaskinen. I sin årsklasse var hun i flere år eneste jenta. Siste året kom det en til, men desverre gikk ikke disse to sammen. Det ble mye alenetid på syrommet. I dag tenker jeg at det var bra at hun fikk roet seg ned der siden hun hadde mye å styre med på ettermiddagen.
Den 9 mai var hun uheldig og datt og slo seg mot en stein. Hun måtte til legen å sy mange sting i pannen. Jeg har skrevet at hun var veldig flink hos legen.
Som avslutning for 6-åringene tok de toget til Fauske og buss tilbake. De spiste is på Fauske hotell og fant steiner i fjæra.
Det kom brev fra skolen om hvem som skulle gå sammen i klassen. Både bestevenninnen og hennes søskenbarn skulle gå i samme klasse. Det var stor stas.
Idag følte jeg meg trett og bestemte meg for å legge meg litt. Jeg våknet litt tidligere en vanlig i dag og har jobbet mange timer på kontoret. Det var ikke rart at jeg var trett. En god middag med lettsaltet uer og etterpå sluknet jeg i 17 tiden. 3 timer senere vekket min kjære meg. Jeg hadde store problem med å våkne. Det føltes som om jeg var dypt nede i et sort hull og jeg ønsket å forbli der. En time senere forsøkte han igjen å vekke meg og denne gangen måtte jeg bare stå opp, men jeg var helt uttafor. En svart kopp kaffe har hjulpet meg litt på vei til våken tilstand. Og nå klarer jeg å oppdatere bloggen. Jeg ser at det ikke er veldig mange som har vært innom bloggen idag Regner ikke med å bli med blant de 100 med dagens innsats.