Fredag og helg i koronaens tegn. Dagen blir mye brukt til å oppdatere seg på nyheter. Trump klarte å dumme seg ut igjen, men stat etter stat i USA stenger nå ned. Også ellers i verden stopper alt opp. Veldig uvirkelig, men kanskje trengte verden noe slikt som dette dersom vi klarer å stoppe viruset. Forurensningen har gått kraftig ned og de fleste tenker ikke lenger på krig. Vi får se hvordan verden blir på andre siden av krisen. Forandret blir den helt sikkert. Her sitter jeg som pensjonist og trenger ikke være redd for å mangle penger til livsopphold. Pengene kom som vanlig inn på kontoen fra Nav. Mange er ikke like heldige som oss pensjonister. På bildene ovenfor ser dere 2 ølflasker og også en vinflaske. Ølflaskene kom sammen med påskeliljer og kanelboller og en hyggelig hilsen fra min bror og hans familie. 2 av sønnene i huset brygger øl og har kalt siste brygget for karantene øl. Tusen takk for oppmuntring i en merkelig tid. Vi spiste oksegryte og drakk rødvin til fredagskos en. Jeg fikk med meg de flinke ungdommene i idol og også 2 episoder av en krimserie. Siste bildet symboliserer jobben vi har foran oss med oppussingen her i hjemmet.
Kveldsmat. Fiskegrateng til middag Mye sne utenfor vinduet vårt. Idag prøver vi ut forskjellige fargevarianter for pipa. Det kommer til å gå med mye maling siden den er i ekte murstein og mørk på farge. Vi har bestemt oss for en gråfarge som heter nøytral. Min mann er i arbeidsmodus og nå er det bare å få tak i malingen. Siden vi er i karantene må vi fri til vår datter igjen.
Ikke så mye som skjer her hjemme. Det ble fiskeboller til middag. Vår datter var så snill å kjøpe inn varer til oss. Våre leieboere var kjempeflinke å måke bort snøen fra veien opp til huset. Ellers ser vi med forferdelse på hva som skjer ute i verden. I Norge viste dødsstatestikken 6 døde. Alle gamle mennesker på sykehjem. Heldigvis er ikke mamma på sykehjem. Vi søstre som var på ferie og som nå er i karantene kan desverre ikke besøke henne. Mine 3 andre søsken må være hos henne flere ganger pr. dag. Kommunen har for få hjemmesykepleiere og har bedt om hjelp. Jeg håper hun slipper unna viruset. Som snart 99-åring er hun virkelig i faresonen. Heldigvis er det nesten ingen som er smittet i Bodø. Og de få som er smittet har ikke fått smitten her. Det er kun 1 som har vært innlagt på sykehuset her. For hver dag som går og ingen nye er smittet er veldig gode nyheter. Ellers er nesten alt stengt ned her som andre steder.
Jeg er ikke helt kvitt forkjølelsen enda, men jeg fikk jobbet en del på kontoret. Jeg tenker også på oppussingen vi skal gjøre. Vi aksepterte et tilbud på nytt kjøkken rett før ferien. Vi er litt usikre på hvilken farge vi skal velge. Det er vanskelig å bestemme seg ved hjelp av brosjyrer. Vi må nok vente til karantenen er over. Vi prøver også ut hvilken farge vi skal male pipa og resten av murveggen i. Ute sner det mye. Når våre forkjølelser er over må det måkes vei til huset, og vofsene må få seg en tur ut. Det er lov å lufte dem selv om vi må holde oss unna folk. Jeg orker ikke å skrive om det som skjer utenfor hjemmet. Jeg så på Debatten i nrk. Dommedagsprofetier burde vi sluppet å høre på. Jeg er sikker på at alle gjør det som er mulig i denne situasjonen. Jeg er også glad for at min yngste sønn er tilbake fra Thailand. Alle mine nærmeste er så trygg de kan være i disse tidene. Det takker jeg for.
Dag 2 er i forkjølelsens tegn. Jeg nyser i ett og har rennende nese. Vanskelig å sitte oppreist ved datamaskinen og jobbe siden nesen renner og bilagene blir lidende. Det ble mange timer foran tv i stedet. Jeg sverger til nyhetssendinger mens min mann heller vil se noe mer hyggelig. Det ble stekt kveite til middag. Regner med at vi får bedre plass i fryseren etter disse 14.dagene. Vofsene maser ikke for mye enda de kun får gå litt i løpestrengen. Så lenge jeg føler meg syk vil jeg ikke gå tur med dem. Jeg lurer på hvordan samfunnet blir når alt dette er over. Jeg tror ikke at alt blir som før. Kanskje vil de fleste land fortsette med å ha stengte grenser i lang tid.
Sov lenge etter den lange reisa. Brukte lang tid på kontoret for å ta vare på mailer og besvare dem. Gjorde det som hastet mest. Mange timer satt vi bare foran tv og hørte på nyhetene som kvernet på repeat. Veldig bra at alle partier samarbeidet om å finne løsninger for alle de som er blitt eller blir permittert. Og også alle enkeltpersonforetak som ikke har noen mulighet for permisjon. Mange står plutselig uten mulighet for å jobbe. Jeg har tiltro til våre politikere at de finner penger til å hjelpe de fleste. Vi fikk også tid til å se Farmen kjendis. Bra å glemme alle bekymringer en stakket stund.
Reisen hjem startet med at vi ble hentet på hotellet klokka 13.00 og kjørt til Flyplassen. Her ventet en lang kø for innsjekking. Det var fryktelig mange folk som skulle reise. Vi skulle etter planen reise klokka 16.40 men etter at vi alle var inne i flyet klokka 17.30 fikk vi beskjed om at vi kanskje måtte vente i 5 timer inne i flyet før vi fikk dra. Etter 2,5 timer fikk vi heldigvis dra. De solgte vann før vi lettet og etter mange klager satte de på klimaanlegget slik at vi fikk puste. Det var 40 grader inne på flyet og veldig ubehagelig. Klokka 3 lokal tid i Bodø landet vi endelig. Men prøvelsens tid var ikke over. Vi satt ganske langt bak i flyet og kun 10 personer fikk forlate flyet pr. pulje til en sjekk av ganske mange personer fra Bodø kommune. Egentlig gjorde de ikke noe annet enn å samle inn et skjema vi allerede hadde fyllt ut. Vi kunne snakke med en lege dersom vi ønsket dette og de som ikke hadde ordnet seg med skyss hjem fikk hjelp av kommunen. Jeg skjønner ikke at dette skulle ta så lang tid. Først etter 2 timer var vi ute av flyplassen. Vi hentet vofsene hos min sønn og kjørte hjem. Vofsene var selvfølgelig hysterisk glade for å se oss. Vel hjemme stupte vi til sengs etter en svært strabasiøs reise. Nå skal vi holde oss hjemme i 14 dager.
Våknet utpå natt til fredag med veldig vondt i halsen. I disse koronatider føltes det ikke greitt. Jeg har nyst endel denne uka og siden dette ikke er et symptom på koronavirus regner jeg med at alt er ok. Jeg følte meg ikke helt i form i tillegg og dagen ble brukt til å slappe av på hotellet. Vi var kun ute for å spise middag. I Norge stenges det meste ned. Helt utrolig å være vitne til dette her fra ferieøya. Vi fikk 2 nye statsråder igår. Venstres leder gikk endelig av og en ny kunnskapsminister utnevnt. Som ny fiskeriminister ble Bodøgutten Odd Emil Ingebrigtsen utnevnt. Jeg har stor tiltro til han. Han overtar i en svært vanskelig tid for oss alle. Vi har fått vite at vi må være i hjemmekarantene i 14 dager etter at vi kommer hjem. Vi fikk beskjed fra TUI om at Bodø kommune forlangte at vi måtte skaffe privat skyss fra flyplassen og hjem. Dersom vi kjente antydning til forkjølelse kunne vi ikke bruke taxi eller buss. Etter planen skal vi lande ved midnatt. Skal vi beordre noen til å hente oss på den tiden? Og i tillegg eksponere dem for smitte? Jeg er veldig usikker på hva vi skal gjøre. Vi kan ikke gå hjem heller.
Rolig dag. Jeg og min mann spiste lunch like ved hotellet. Tapas og en flaske rødvin. På kvelden satt vi en stund på terrassen hos min søster. Vi spiste middag på Senteret sammen med ei venninne som for tiden er på ferie i Puerto de Morgan. Vi havnet etterhvert på Shamrock. Dansing til live music. Innimellom en titt på alle virusnyhetene. Alt blir visst stengt ned i hele Norge. Det er mange som vil merke dette på økonomien. Vi har fått beskjed om 14 dagers hjemmekarantene fra vi kommer hjem. Vi skal nok finne noe å gjøre disse dagene.
Båttur til Arginegin. Det er ikke mye som minner om den fiskerlandsbyen vi en gang bodde i. Her er noen bilder fra kaia vi kom til med båten. Et minnested for forliste sjøfolk og forlatte båter og fiskeredskap. Sjømannskirken lever i beste velgående. Masse folk som spiste vafler og en som ropte ut hvem som hadde vunnet i et lotteri. Vi spiste en god lunch før vi tok bussen tilbake. På kvelden spiste vi på Den norske baren. Jeg spiste kjøttkaker. Hjemme i Bodø avlyser de alt. Både treninger og stevnet vi skulle på i Finnsnes er avlyst. Jeg har mange billetter til forestillinger i Stormen som det ikke blir noe av. Hotellene mister alle gjestene siden mange store konferanser avlyses. Min eldste sønn jobber fra hjemmekontor inntil videre og mange sitter i karantene. Regner med å finne en spøkelsesby når vi lander der lørdag kveld. Og det er kun 3 som har fått bekreftet at de har fått viruset. Her i Syden går livet sin vante gang.
