Min yngste søster og pappa hadde samme bursdag. Siden 2012 har hun måttet feire alene. Vi brukte å feire annet hvert år hos henne og pappa. Vi tenker alltid på pappa og prater om han mens vi drikker kaffe og spiser kaker. Det er snart 9 år siden han døde. Hvil i fred kjære pappa. Bildet ovenfor viser pappa i gravemaskinen i Reinvik. De siste årene brukte han til å lage oss en god havn til hyttene våre. Han tilbrakte utenkelige mange timer i gravemaskinen.
Nå er det bursdag hos gode naboer. Vi mimrer med gjestene om gamle dager og festene vi engang hadde. Nå drar de til Stavanger og feirer jul og nyttår der hos sønnen. Vi skjønner det selvfølgelig, men mimre om tidligere fester på nyttårsaften kan vi likevel gjøre.
Klokka ringer klokka 9, men jeg er ikke alltid klar for å våkne da. Idag lykkes jeg med å våkne klokka 9.30. Først ligger jeg og oppdaterer meg på mobilen. Nyheter og mailer (og ser hvor jeg ligger på listen til minibloggen). Jeg svarer på de mailene som krever svar og sletter de som ikke er interessant. Etterpå kreker jeg meg opp. Etter en tur på badet settes kaffetrakteren på. Nå er det vofsene sin tur. De settes ut i løpestreng uansett vær. Imens lager jeg meg minst 4 brødskiver med godt pålegg. I dag var det skjærgårdslaks. Jeg sitter i godstolen foran TV og spiser men nyheter vises. Etter at vi fikk altiboks kan jeg starte siste nyhetssending fra start. Nå er det på tide å begynne arbeidet på kontoret og morgenstunden er over for idag.
Første konsert i Stormen Kulturhus i 2020. Fantastiske sangere i tillegg til fullt symfoniorkester. Jeg storkoste meg. Masse publikum som vanlig i Bodø når opera fremføres. Heldige meg som kan få med meg denne typen underholdning her hjemme.
Før 1978 var det egentlig forbudt å ta abort. Man måtte ha en praterunde med en nemd som tok avgjørelsen om abort skulle innvilges. I 1972 var jeg separert fra min første mann og hadde begynt i et forhold til min nåværende ektefelle. Jeg fant til min forskrekkelse at jeg var gravid og ikke var sikker på hvem som var faren. Jeg søkte om abort og det var ikke vanskelig å få innvilget dette. Den gang het det utskrapning. Operasjonen ble gjort under full narkose og noen overnattinger på sykehuset. Det gikk ikke mange dager fra jeg oppdaget graviditeten til fosteret var ute. Jeg tenkte aldri på at det var et barn så tidlig i svangerskapet. Og jeg tenker også at dersom jeg hadde båret frem et barn da, hadde jeg ikke fått min yngste sønn. Det er mange ting å tenke på i etterkant. Hva om jeg ikke kunne fått flere barn? Jeg hadde nok angret da. Jeg synes at 12 uker blir for lenge å vente. Mine barn begynte å røre på seg etter 3 mnd. I utgangspunktet synes jeg at det høres hjerterått ut å fjerne foster når det er flere. Jeg skjønner likevel at noen ønsker dette. Alle de det gjelder er jo i kontakt med helsevesenet, og det kan ikke være nødvendig med en utenforstående nemd for å avgjøre dette. La legen og moren få bestemme dette. Så i dokumentaren at abort idag utføres ved hjelp av piller, men regner med at fosterreduksjon krever annet inngrep og at fosteret er over 12 uker. Jeg er enig i at det bør være vektige grunner til å utføre fosterreduksjon, men dette har legen nok kunnskap om.
Nå er juletreet strippet for pynt. Alle nisser og annen julepynt pakket i esker og klar for lagring på loftet. Duker og gardiner står for tur. Jeg synes alltid det er vemodig å fjerne jula. Trøsten er at et år går fort og plutselig er det jul igjen. Min timeplan for dette året er allerede innholdsrik. Jeg gleder meg.
Foruten mine 3 første skoleår i Mørsvikbotn har jeg hatt alle mine skoleår i dette kvartalet i Bodø. Først 4 år på bankgata skole. Så 2 år på realskole på Bodø Gymnas og 4 år på engelsklinja Bodø Gymnas. Jeg var russ i 1969. Rett etter artium gikk jeg 1år på sekretærskole i samme lokaler. Senere ble skolen bygd ut med tilbygg for lærerskole. Tilbygget ble etterhvert overtatt av Nordland Distriktshøyskole. I 1979 begynte jeg på studiet fiskeri økonomi. Egentlig var målet å bytte til Øk. Adm. etter første semester. Semesteret var felles for de to studiene. Det gikk bra. Jeg fullførte på 2 år og tok også 1år ekstra med revisjon. Alt dette i samme kvartal i Bodø. Like etter at jeg var ferdig med studiene flyttet distrikthøyskolen til Mørkved og er nå blitt til Nord Universitet.
I disse dager når vi snakker om selvmord /forsøk på selvmord vil jeg dele noe som skjedde med meg i 1970. Jeg gikk da på sekretærskolen og var nygift med min første mann. Jeg hadde problemer på skolen med enkelte fag. Vi hadde stenografi på både norsk og engelsk og også fransk forretningskorrespondanse. Men det jeg plagdes mest med var å skrive på de gamle skrivemaskinene etter tutsjmetoden. Dette pågrunn av at jeg fikk vondt i nakken og skuldrene. Psyken min hanglet virkelig. Jeg gikk til legen og klaget min nød. Legen ga meg beroligende piller. En morgen klarte jeg ikke å gå på skolen, men min mann bestemte at jeg måtte dra. Jeg spiste hele glasset med piller, men min mann fikk meg ut til bilen for å få meg til skolen. Vi bodde i en kvistleilighet. Da vi kom til bilen sovnet jeg nesten av og min mann måtte nesten slepe meg opp alle trappene. Han fikk meg til sengs og dro på jobb. Heldigvis klarte han å vekke meg da han kom tilbake. Jeg var ruset i minst en uke etterpå. Jeg oppsøkte legen igjen som prøvde å få time til meg hos en psykolog. Det var den gang ventetid på 8mnd. Heldigvis tok jeg meg sammen og fullførte skolen. Da jeg ble innkalt til timen følte jeg ikke behov for hjelp. Godt at pillene ikke var sterke nok til å drepe meg. Altfor mange er ikke så heldige når de gjør noe dumt.
Har gjort ferdig mitt eget regnskap idag. Resultatet ble veldig likt fjoråret. Kun 5000 bedre iår. Inntektene var nesten helt lik fjoråret som betyr litt mindre kostnader. Jeg trodde selv at jeg hadde det mer travelt iår og at jeg skulle få flere timer å fakturere ut. Men jeg er fornøyd med meg selv. Skal holde samme omsetning i 2020 etter planen, men skal prøve å trappe ned. Tror jeg.
