Jeg var tidlig oppe idag. Før vi dro tilbake på hytta var jeg på kaia og kjøpte reker. Enkel og god mat. Nå kokes skallene for å gi smak på fiskesuppe som skal bli kveldsmat. Bon appetitt.
Forførende melankoli heter konserten. Vi publikum satt oppe på scenen sammen med Sinfoniettaen. En intim og behagelig konsert for mine ører. Jeg må innrømme at tankene av og til vandret ut av konsertlokale. Aller best likte jeg Cortege av Harrison Birtwistle. Musikkstykke var komponert som om hvert instrument opptrådte solo. Musikerne kom fram på scenen når de skulle spille solo. Overgangene mellom soloene var mesterlig gjort med alle musikerne i samklang. Det var tydelig at de forskjellige instrumentene tolket sinnsstemninger godt hjulpet av slagverkene.
Salt uer med potet og gulerøtter. Nam, nam. Aller best er hodet på ueren. Vi kaller de auårshøu. Ikke særlig pen å se på, men desto bedre å spise. Det er ikke helt enkelt å fiske uer selv. Man må vite hvor den står i havet. Den lever på svært dypt vann og kun på spesielle steder. Visste dere at ueren føder levende unger? Den kan også bli veldig gammel. Den ueren vi spiste idag har jeg byttet til meg fra en som vet om slike steder. Jeg byttet mot multer.
