Forførende melankoli heter konserten. Vi publikum satt oppe på scenen sammen med Sinfoniettaen. En intim og behagelig konsert for mine ører. Jeg må innrømme at tankene av og til vandret ut av konsertlokale. Aller best likte jeg Cortege av Harrison Birtwistle. Musikkstykke var komponert som om hvert instrument opptrådte solo. Musikerne kom fram på scenen når de skulle spille solo. Overgangene mellom soloene var mesterlig gjort med alle musikerne i samklang. Det var tydelig at de forskjellige instrumentene tolket sinnsstemninger godt hjulpet av slagverkene.
