Vi bodde ganske trangt. Mormor og morfar, mamma og pappa og vi fire barn som var født før vi flyttet til Bodø. I tillegg ei eldre dame som bodde hos oss på legd. Stua ble kun brukt i jula til opphold. Ellers sto den på stas. Tenk den opplevelsen det var å få komme inn dit til et pyntet juletre og lukta av ovnen som ellers sto til pynt. Nu når jeg sitter i samme huset og tenker tilbake kan jeg kjenne denne julelukta. Vi hadde alltid julenisse som kom og delte ut pakkene. Denne nissen manglet en finger og var flink til å danse omkring i stua. Det tok mange år før vi skjønte at det var en fra nabohuset som var nissen. 

I dag føles det rart at ikke hele huset ble brukt mer. Hadde nok noe med at det skulle mye ved til å varme opp et ekstra rom. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag er det 50 år siden jeg giftet meg i Bodø Domkirke. Dette ekteskapet var nok dømt til å mislykkes. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om det presten sa. 7.juni var den gang en festdag for Redningsselskapet. Ute i parken utenfor kirka var det et musikkorps som spilte. Særlig hørte jeg trommene. Senere fikk jeg vite at det  var min nåværende ektefelle som slo på skarptrommen. Han var i militæret og spilte i militærkorpset. 

Ekteskapet varte i 3 år og resulterte i en fantastisk sønn. 

Desverre lever han ikke og hadde ekteskapet vart , måtte jeg likevel ha feiret gullbryllupsdagen  alene.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Fred over hans minne. 

For å fortsette historien fra igår. 

Hvordan fortelle min mann at vi skal bli foreldre igjen? 

Jeg mente selv at jeg hadde antydet at jeg følte meg morgenkvalm. Vi var på nyttårs fest hos naboen. Det var ganske mange på festen. Da klokka nærmet seg 24 og året 1987 tok til, følte jeg at det var på tide å dra hjem. Jeg sa visst til de jeg satt sammen med at jeg trodde jeg var gravid. Da min mann spurte dem om hvor jeg var blitt av, sa de at jeg hadde sagt at jeg var gravid og hadde gått hjem. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Gjett om han ble paff. Han var først ikke helt enig i at det var en god idé, men han ble glad for overraskelsen veldig snart. 

Jeg oppdaget fort at det ikke var enkelt å bli hørt på som dame på en mannsdominert arbeidsplass. Jeg kunne komme med forslag som ingen ville høre på og neste dag sa en mannlig ansatt det samme. Da var det plutselig ok. 

Som 37-åring var jeg så lei av både jobben og av ikke å bli tatt alvorlig at jeg måtte finne på noe lurt. 

Jeg tenkte at det ville vært ok med 1 års permisjon med lønn. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Uten å si noe til min mann fjernet jeg spiralen og håpet å bli gravid. 

Før det var gått en måned var permisjonen i boks. 

Jeg pleier å si at vår datter er et resultat av mobbing på arbeidsplassen. 

Jeg har selvfølgelig aldri angret på denne impulshandlingen.