Noen som har smakt chamallows?
Kjøpt på Normal til en billig penge. Fryktelig søtt og veldig godt.
Jeg prøver å ta små biter for at smaken skal vare lenge, men plutselig har jeg stappet hele i munnen og fingrene roter i posen for å finne en ny. Jeg anbefaler ikke å kjøpe dem, men klarer ikke selv å gå forbi dem i butikken. Heldigvis er jeg skjelden på Normal.
Jeg fant også ut hvorfor den krøller seg sammen. Den trenger mer vann og løsere jord.
Vi har hatt denne planten så lenge jeg kan huske. Når sola skinner på den igjennom vinduet ruller bladene seg sammen.
Det har aldri vært antydning til blomstring.
Og jeg aner ikke hva planten heter.
Jeg holdt på å ødelegge hele kvelden da jeg feiltolket bussavgangen til sentrum. Jeg reagerte på tiden på bussen som kom istedet for når den skulle gå. Dermed ble det nesten en halv time å sitte på bussen før den gikk.
Dette likte min kjære veldig dårlig, men heldigvis roet han seg etterhvert.
På konserten så det ut som om han koset seg.
Han klappet iallefall mye og sang også litt med.
Jeg ble overasket over hvor mange tekster jeg husket. Og også hvor mange ganger “love” ble gjentatt i sangene. Mye kjærlighet altså. Det ble selvfølgelig mye allsang. Vi som dengang digget Beatles er nå av det gråhårete slaget og mange hadde glemt hvordan vi hylte og danset dengang. Musikken vekket noe i meg. Særlig husket jeg hvor fint vi hadde det på diskoteker og andre dansefester. Jeg savner dansesteder i byen vår og synes det er trist at dagens ungdommer ikke får oppleve det samme som oss.
Etter konserten var vi først en tur innom Piccadilly for en øl og som vanlig kom vi i prat med noen vi i utgangspunktet ikke kjente. Det viste seg snart at vi hadde felles kjente.
Etterpå dro vi på Bryggerikaia.
Vi spiste veldig god biff med tilbehør og mens jeg valgte dessert valgte min kjære cognac til kaffen.
Bussen tok oss hjem etter en fin kveld på byen.
Vi fikk billetter til forestillingen i gullbryllupsgave. Nå er dagen kommet og vi ordner oss for konsert og middag på Bryggerikaia.
Hvordan kvelden blir skriver jeg om i morgen.
I utgangspunktet er min kjære litt skeptisk til om Beatlesmusikk er hans greie.
Jeg håpet han blir fornøyd.
Tusen takk til dere som tenkte på å gi oss denne gaven.
I løpet av mars kan jeg holde mitt første barnebarn I armene.
Bare tanken gir meg en god lykkefølelse.
Jeg har i alle år hatt trua på at dette skulle skje.
Mine gjevnaldere har allerede oldebarn de stolt viser frem bilder av. Jeg har ofte følt meg utenfor når praten om barnebarn og altså nå oldebarn har gått.
Nå endelig er det min tur. Jeg har mye å ta igjen og kommer sikkert til å overdrive praten når jeg treffer mine venninner. Det må de bare tåle.
Symaskinen har endelig vært i bruk. Med litt hjelp fra min datter har første putetrekket blitt reparert. Etter mange år med bruk på hytta var både trekket til sofaen og de to stolene helt ødelagt. Utemøblene har brukt både av hunder og oss andre. Jeg regnet med at vi måtte investere i nye møbler, men min svigerinne mente at det var mulig å sy nytt trekk til putene istedet. En tøyvegg til en tidligere paviljong egnet seg godt til formålet.
Jeg tik med putene og tøyveggen da vi dro fra hytta i høst. Nå nærmer det seg påske og ny hyttesesong og det hastet med å fixe putetrekkene.
Dermed kjøpte jeg ny symaskin og har altså fixet første puta.
Nedenfor blide av min kjære handyman tatt i en skjelden pause sittende i sofaen som altså nå får reparerte putetrekk.
Sola skinner og jeg fikk en fornemmelse av vår da jeg tittet ut idag.
Følelsen forsvant da jeg gikk ut på verandaen og så utover hagen.
Det er lenge til snøen forsvinner. Heldigvis er vi enda i februar og våren kommer sikkert når tiden er inne.
Det ble en fin kveld med operasang.
Siv Oda Hagerupsen og Thomas Ruud trollbandt oss pubpublikum.
Som så ofte før kapret jeg en plass rett foran scenen. Bildene jeg tok ble dermed litt nedenfra og opp.
Som seg hør og bør på en pub ble det en Guinness først. Etterhvert også noen glass rødvin under konserten.
Sangerne tar flere pauser slik at det er mulig å kjøpe drikke.
Det første jeg ser når jeg står opp på morgenen er disse vakre rosene. Vi kjøpe dem på coopen i forrige uke og de er enda vakre å se på.
Jeg smiler og blir i godt humør for resten av dagen.
I kveld skal jeg og min svigerdatter på operapub på Piccadilly.
Jeg vet ikke hvem som skal synge, men jeg stoler på arrangøren som alltid tidligere har gjort jobben sin.
En Guinness i glasset hjelper også på stemningen.
