Februar 1994. Spesielle begivenheter

Landsturnstevnefest for oss arrangører av LT 1994 i Bodø. 100 deltakere. Meget vellykket.

Barnegudstjeneste i domkirka hvor gospelkoret til min datter sang.

Kostymeprøve/generalprøve og 4 forestillinger  på ballettforestillingen Alladin i Aspåsen kulturhus. Min datter danset som diamant sammen med de andre i gruppa si. Det gikk strålende.

Morsdagselskap hos mamma og pappa.

Bursdag hos min søster.

I tillegg flere besøk hos venner og familie og det var OL i Lillehammer som vi bare måtte følge med på. Fantastiske tv bilder fra vårt flotte land.

Og det haglet inn medaljer på de norske utøverne.

For en heftig måned. Rart tiden strakk til.

I disse Halloween tider.

Mye rart som svever rundt i stua vår. Disse er usynlig for de fleste, men for oss gale som elsker poke’mon er det helt naturlig.

Idag var jeg nummer 57 på listen over de mest leste blogger i Blogg.no.

Ikke verst for ei gammel damafranord.

En danseforestilling eller?

Jeg har vært i Stormen kulturhus og sett på noe jeg trodde var en danseforestilling med musikk på slagverk.

Musikken minnet meg om den musikken som brukes på spa for å skulle slappe av.

På scenen var 5 sikkert flinke dansere, men de drev og gikk minst en mil hver.

Det mest spennende var om de skulle krasje med hverandre.

Det var ikke mange moves jeg vil kalle dansemoves.

Jeg var sammen med min datter som er utdannet danser. Jeg tror ikke hun heller var fornøyd. Jeg så at hun glippet med øynene noen ganger.

“Det vi får er det d e” hadde en av danserne sagt om forestillingen og slik ble den altså.

Februar 1994. Jobbrelatert

Som regnskapssjef i Nord Finans hadde jeg tydelig mye å gjøre.

Jeg har nevnt F 90 flere ganger. Jeg slo det opp på nettet og det er et svært datasystem som vi tydeligvis installerte denne måneden.

Jeg jobbet hele 52,5 timer overtid. Og det var ikke bare meg som måtte jobbe mye. Jeg var sjef for flere ansatte i regnskapsavdelingen.

Det står skrevet at jeg fikk uventet skryt i forbindelse med F 90.

Den gang måtte man ta backup av alt en gang pr. Uke. Man måtte skifte kasett flere ganger under backup-takingen. Man måtte altså være tilstede på arbeidsplassen hele tiden.

Takke meg til dagens datasystem. Rart å tenke på hvor stor forskjellen er etter bare 26 år.

Det er enda rarere hvor mye jeg rakk å gjøre på hjemmebane i tillegg til over 50 timer overtid.

Kokkejævel gav meg et flashback idag.

Jeg trodde et øyeblikk at kattens siste reis var til dyrlegen.

På bildet er min første katt Mia. Vi hadde et veldig nært forhold. Hele historien om Mia kan dere lese under kategorien dyra våre.

Men altså da jeg kom hjem fra sykehuset med min første sønn var katta avlivet.  Han som var min mann dengang mente at hun kunne bli sjalu og bli farlig for barnet.

Jeg kjenner enda på sorgen og sinnet fra den gang.

Heldigvis for katta til kokkejævelen skulle hun bare flytte til et annet hjem.

Beste middagen ever.

 

Biff stroganof med hjemmelaget potetmos.

Og selvfølgelig hjemmelaget saus. Det smakte himmelsk.

For en kokk jeg har i huset.

I tillegg høydepunkt fra stjernekamp på tv og Bådin IPA i glasset.

Jeg er ei heldig dame fra nord.

 

Kanelbolle og kaffe

Dette fortjener jeg. Det blir sen middag i dag også og dette blir et mellommåltid.

Jeg har vært snill med mine søsken og ordnet fersk uer til dem. Og jeg har også jobbet på kontoret.

Enda venter bading av Nara.  Men altså først en pause med kanelboller.

Nara sin yndlingsplass

Nara føler seg aldri så trygg som når hun ligger på fanget til matfar.

Mitt fang er helt uaktuelt. Hun er redd jeg leter frem remedier for å ordne pelsen hennes.

Jeg er den som går tur med henne og gir henne mat, men det teller ikke når det gjelder kosing.

Idag må jeg bade henne. Selve badingen går greitt, men pelsen må stelles i tillegg.

Ikke noe jeg gleder meg til.

Nedenfor et bilde av Nara når far er ute.

Gulvet er å foretrekke fremfor mitt fang.

Oppvaskmaskinen er på plass igjen.

Hvilken glede. Endelig har vi fått tilbake oppvaskmaskinen som har vært på reparasjon.

Nå har jeg vasket kopper uten maskin på hytta hele sommeren. Var ikke særlig glad for å fortsette med dette hjemme også. Og her hjemme nyttet det ikke å utsette vaskingen. Min kjære ville ha det ryddig hele tiden. Jeg skjønner jo det. Det er jo han som styrer med matlagingen.

Nå blir det snart kyllinglår og chips.

Jeg har vært på turntrening og foretrekker middagen etter trening.

Litt lei meg idag. Vi fikk utdelt plassene hvor vi skal stå på troppen dette turnåret.  Jeg liker best å stå helt fremst, men vår trener valgte ikke meg iår. Samtidig sa hun at hun som skal stå foran blir mye borte og da skal jeg stå der.

Og da så. Det går helt greitt. Jeg skal ha min søster som partner og det er fint.

I år er de fleste av oss 18 tilstede på treningene.

I vanlige år er det flere som har vært utenlandsk i perioder.

Vi skal på landsturnstevne i Sandefjord til sommeren. Jeg håper verden er normal til den tid.

 

 

Prosjekt 67

Denne kontaineren dukket plutselig opp utenfor Nord Universitet.

Inne i kontaineren vises en kortfilm. For å få lyd må man bruke mobiltelefon og logge seg inn på prosjektet.

En tankevekkende kortfilm i disse koronatidene.

Ensomhet og mangel på det meste. I dette tilfelle mangelen på vin og smirnoff for en fattig alkoholiker.

Nedenfor noen bilder fra kortfilmen tatt igjennom glassruten.