Jula ryddes ut.

Dette arbeidet er ikke like lystbetont som da stua skulle julepyntes. Men desverre er julehøytiden over og vi må tilbake til normalen.

Som vanlig vil det nok bli juleting som dukker opp etterhvert. Slik er det hvert år.

Nedenfor et bilde jeg broderte for snart 50 år siden. Godt å se noen uker hvert år.

En væroppdatering 10.januar

Litt varmere idag og ingen vind. Ikke nedbør heller.

Litt lite snø for de som liker å gå på ski her rundt Bodø.  Jeg sluttet med skigåing for mange år siden og savner ikke skiføre.

Nabovarsel av Unni Lundell: Min vurdering

Cato Isaksen er ikke lenger i politiet og Mariann Dahle er kun en person i bakgrunnen.  I denne boka av Unni Lundell er det en nyutdannet politibetjent kalt Snø som er hovedperson. Hun har instinkt og magefølelser i bøtter og spann.

Boka er veldig spennende og vanskelig å legge fra seg. Omgivelsene og hendelser utenfor selve krimhistorien er linket til virkelige hendelser. Det føles på en måte mulig det som skjer selv om hendelsene er uvirkelig.

Jeg liker at jeg slipper å grøsse selv om det som skjer kan være uhyggelig. Den forrige boka med Mariann i hovedrollen syntes jeg var i overkant uhyggelig noen ganger.

Privatlivet til Snø er skildret på en spennende måte og vitner om at vi får flere bøker med henne i hovedrollen.

De som liker Krim og ikke allerede har lest boka har noe å glede seg til.

En artig historie fra virkeligheten.

 

Dette skjedde for 20 år siden på et populært utested i Bodø.

Ikke helt populært blant gjestene som fikk melkspruten rett i fleisen.

Litt av et våpen.

Avisa Nordland har en sak i dagens avis om det som hente dengang for 20 år siden.

Innedag innpakket i pledd

– 3 grader og litt huskaldt. Godt å sitte i godstolen foran TV. Masse sport å følge med på. Som vanlig har formiddagen blitt borte fordi senga har fanget meg. Nara var fryktelig urolig i natt. Nesten som om hun hadde mareritt. Jeg brukte lang tid med å roe henne ned. Etterpå fikk jeg ikke sove igjen og siste del av boka til Unni Lundell ble lest ferdig. Etterpå det sovnet jeg og plutselig var klokka 11.

Leste noen nyheter og blogginnlegg før jeg sto opp.

Det blir en veldig rolig dag videre. Vi kan jo verken få besøk eller besøke noen har myndighetene bestemt. 8 nye koronasmittede i Bodø i dag. 6 nærkontakter og 2 arbeidsinnvandrere som alle er i isolasjon.

Verst er det at jeg ikke kan besøke mamma. Kun 2 av oss søsken har myndighetene bestemt.

Heldigvis kommer hjemmesykepleierne som vanlig til henne.

Verdensnyhetene er som vanlig krydret av presidenten i USA. Hva skal det skrives om når en mer normal mann tar over?

Koronanyhetene har jeg sluttet å reagere på.    Et passasjerfly er savnet i Asia. Liten sannsynlighet for at noen nordmenn er ombord i flyet. Vi reiser jo ikke i disse tider.

Vil verden noen gang bli normal igjen? Eller blir det bare verre og verre for jordas befolkning?

Det føles veldig galt å være seg selv nok, men det kreves for mye å bry seg om alle ukjente som lider.

 

Ulven kommer.

 

Denne danske serien var både spennende og den fikk meg til å bruke tankene omkring familievold.

Jeg anbefaler serien til dem som ikke har sett den.

 

Nara og været

Nara er i kjempeform igjen. Mye å vofse på synes hun.

Været er det ikke noe å utsette på.

Sola skinner over horisonten noen timer og ingen skyer å se. Det er kaldt men ingen vind.

Lite sne for dem som ønsker det.

En oppdatering når det gjelder Nara.

Stakkars Nara måtte trekke 4 tenner idag.

Hun har sovet hele dagen. For det meste på far sitt fang. Der trives hun aller best.

Jeg har nok ikke vært flink nok til å holde tennene hennes rene. Tyggebein holder nok ikke og det er en god stund siden hun fikk fjernet tannstein. Ikke artig å tenke på at hun kanskje har hatt tannpine.

Hun blir 11 år om noen dager og en gammel dame når det gjelder vofseår.

Hun fikk også klippet klør og jeg stelte pelsen hennes mens hun enda var neddopet. Pelsen tover seg lett og er ikke enkel å greie opp uten at det blir ubehagelig for henne. Når hun føler seg bedre om noen dager skal hun få et bad også.

 

 

 

Nara på operasjonsbordet.

Det er enda mørkt ute. Nara er hos dyrlegen. Hun skal trekke tenner og klippe klør.

Det er lenge siden hun fikk tatt tannstein og nå er det noen tenner som må trekkes.

Jeg skal forsøke å få greidd pelsen hennes mens hun enda er neddopet. Hun liker ikke at jeg steller pelsen hennes. En evig kamp som ingen av oss liker.

Når det gjelder tannbehandling hos hunder gjelder samme regler som hos oss tobeinte. Ingen dekning på forsikringen. Blir nok en større regning enn jeg hadde trodd på forhånd.

Et sliten juletre og likestilling i “gamle” dager

Livetmedvesla har skrevet om et juletre som har sett sine beste dager.

Det minnet meg om et annet juletre på begynnelsen av 70 tallet.

Jeg jobbet med regnskap i en industribedrift (Rapp). De fleste som jobbet der var menn. Jeg tror vi var 4 hunkjønn. I alle år hadde vi jentene pyntet juletre i matsalen og vi hadde også tatt bort pynten etter juleferien.

Dette året bestemte vi oss for at vi ikke skulle pakke ned juletreet. Vi ville se hvor lang tid det tok før treet ble fjernet. I begynnelsen lurte enkelte av mennene om vi ikke snart skulle fjerne det.

Vi nektet å gjøre det. Treet sto enda da vi dro på påskeferie. Det var ikke noe vakkert syn.

Etter påske var det borte, men ingen av gutta ville innrømme at de hadde gjort jobben.

Neste år ble juletreet fjernet rett etter jul uten at noen snakket om hvem som skulle stå for jobben.

Likestilling i praksis på 70 tallet.