Eneste aberet med å gå tur med Nara er at hun blir helt kakrilsk hver gang vi møter andre hunder. Idag var det mange andre som gikk tur med sine hunder. Det tar lang tid å roe henne ned etter et slikt møte.
Jeg legger ved noen av bildene jeg tok på turen for å vise hvor vakkert her er.
Denne pizza passer meg veldig godt. Hvit pizza kan jeg spise uten å få vondt i magen. Jeg er blitt helt frelst. Min kjære er ikke like begeistret, men sier den er ok.
Med Bådin gullpils i glasset og fotballkamp på TV. er jeg kjempefornøyd.
En bloggvenn Frodith la ut et bilde av seg som barn ikledd ullklær. Da var jeg plutselig tilbake i tid da jeg selv var barn.
Jeg kommenterte hennes innlegg som dere ser skjermdump av, men måtte bare mimre litt mer.
Vi bodde utenfor allfarvei der vi nå har hytte. Ikke så veldig mye å finne på på vinteren utenom å leke i snøen.
Noe vi likte å gjøre var å hoppe ned på steder der snøen hadde hopet seg opp. Klærne vi brukte om vinteren passet ikke helt til denne leken. Luggene ble sittende igjen nede i snøen når vi skulle opp igjen. Det ble ganske kaldt før mamma eller bestemor kom og hjalp oss.
Jeg husker at vi også hoppet på elv-isen og ble veldig våte. Luggene ble fryktelig tung å slepe seg hjem i.
Ei venninne av meg har blogget på miniblogg.no i 1 år. Hun skriver fantastiske blogger. På miniblogg er det ikke enkelt å skaffe seg nok lesere til å avansere til blogg.no hvor jeg gjerne skulle hatt henne.
Noen som har tips til henne for å skaffe flere lesere. Bloggen heter hverdagsblogg.
Egentlig har jeg ikke turt å glede meg til konserten. Jeg har veldig mange ubrukte billetter liggende. Noen har fått nye datoer og noen er blitt refundert.
Nå er det kun denne siste motbakken som Erna prater om som gjenstår, eller?
Nara sover mye mer enn tidligere. Alderen tærer på. 11 hundeår er ganske mye. Hun har også noen kuler her og der som vi ikke vet om er godartet. Vi har bestemt oss for at hun ikke skal opereres. Vi lar naturen gå sin gang. Jeg regner med at dersom hun får smerter vil vi merke det.
Vi har også bestemt oss for at vi ikke skal ha flere hunder når hun er borte. Vi må bare kose oss med henne så lenge det er forsvarlig.
Det blir rart å ikke ha et dyr å ta vare på. Vi har hatt hunder i over 30 år. Først Rita og etterhvert hennes sønn Buster. Disse var blandingshunder. Og for 14 år siden fikk vi Linsi som døde for et år siden. Både hun og Nara er av rasen tibetansk terrier.
Jeg håper Nara får oppleve sommeren sammen med oss i år på hytta.
