I dag skinner sola. Det blir for lyst for mine nye øyne. Og jeg må sitte inne med solbriller på.
Ellers klør det i øynene og tidvis føles det som om jeg har rusk innenfor øyelokkene.
Litt tåke enda på høyre øye, men jeg ser utrolig godt selv med solbriller.
Jeg har ikke lyst til å sette meg foran datamaskinen idag. Kanskje senere idag.
Fest med nogot godt åt.
Nå feirer vi oss selv. Og vi et såre fornøyd med årets festival.
Er band fra Bodøs eminente musikklinje på Bodø videregående spiller for oss.
De kaller seg for Jazzgys. Idag har de en kjent person på trommer siden han som egentlig skulle spilt har fått covid-19.
Roger Johansen som spilte trommer i danse with a stranger er vikar.
Pizza og øl eller vin hører med når vi skal feste.
En trivelig kveld.
Tusen takk for god og hyggelig service fra Bodø øyelegesenter.
Venstre øye er bedre enn normalt etter en dag.
Litt tåke på høyre øye. Likevel klarte jeg testen for å kunne kjøre bil allerede idag. Dette var veldig uvanlig sa de. Selv vil jeg vente noen dager før jeg kjører bil.
I natt sov jeg veldig godt og jeg har ikke hodepine.
Alt vel med andre ord.
Da blir det frivilligfest på meg i kveld.
Bodø Jazz open inviterer alle frivillige til hyggelig sammenkomst med mat og drikke.
Jeg er veldig fornøyd. Endelig lettet tåkesynet og jeg kan se å skrive.
Selve operasjonen gikk veldig greitt. Først ble øynene koblet til en maskin som knuste linsene som var infisert av de gråe stærene.
Like etterpå var det øyelegen sin tur. Han fjernet de ødelagte linsene og satte inn nye. På høyre øye måtte han også korrigere for skjev hornhinne i tillegg til at jeg nå kun trenger å bruke svake lesebriller.
Øyelegen var veldig fornøyd med operasjonen.
Etter at bedøvelsen ikke virket lenger begynte det å svi skikkelig i øynene. Jeg så kun litt igjennom tåken foran øynene.
Min kjære skulle hente meg og jeg klarte å ringe han og be han komme.
Mens jeg sto og ventet på han ute i kulden husket jeg at han kanskje ikke visste hvor jeg var. Jeg ringte han flere ganger uten å få svar.
Tilslutt måtte jeg finne frem til bussen og ta den. Ikke verken enkelt eller behagelig.
Da jeg var nesten hjemme ringte han. Han hadde selvfølgelig glemt å ta med seg telefonen da han kjørte for å hente meg.
Vel hjemme gikk jeg rett til sengs. Øynene føltes som sviende sår og jeg så nesten ikke noe.
Jeg var redd jeg aldri skulle bli bra igjen. Etterhvert sovnet jeg og var kun våken for å dryppe øynene og ta noen piller jeg hadde fått hos legen.
Etter at jeg sto opp har synet blitt bedre og bedre. Det svir fremdeles men det går greitt.
Jeg er med andre ord kjempefornøyd med dagen.
Tok en grytidlig buss til sentrum.
Oppmøte klokka 8.00.
De har ikke åpnet døra enda.
Jeg både gleder og gruer meg foran operasjonen.
Nå skal det altså skje. Spennende.
Vår gamle tv tok kvelden tidligere idag.
Nå er vårt nye tv på plass. 55 tommer Samsung smart-tv.
Litt omrokkering av skapene for å få plass måtte gjøres.
Og hjelp fra vår eldste sønn måtte også til.
Nå kan vi igjen få med oss hva som skjer i verden via ny og større tv skjerm.
Disse grå stærene er vanskelig å se på øynene.
Men de er der og skygger for synet mitt.
I morgen skal jeg få innsatt nye linser. Etterpå trenger jeg antagelig kun svake lesebriller.
Dette er ikke noen billig operasjon, men heldigvis har jeg råd til den enkleste og beste.
16.000,- i egenandel for begge øynene.
Jeg håper alt går etter planen. Operasjonen tar ca. 20 minutter.
Koselig dag med middagsbesøk. Begge sønner og svigerdatter I tillegg til mamma var hos oss på kveldsmiddag. Vår datter er syk og kunne ikke komme idag.
Vi spiste salt kjøtt og kålrabistappe. Kjempegodt som vanlig.
Mye trim på mamma når hun skal på besøk til oss.
Først trapper hos seg selv og så trapper hos oss. Det går faktisk helt fint.
Nå er vi tilbake hos henne hvor jeg leker hjemmesykepleier. Nå har hun fått sin kveldsmedisin.
På bildet nedenfor har hun akkurat gått ned den bratte trappa hos oss. 
Disse bildene jeg tok under blåtimen for noen uker siden synes jeg er veldig kul.
Veldig rart at alle bildene jeg tok ble så blå.
Jeg legger ved et annet bilde som ble tatt samme dag, men tidligere på dagen.
Roser på bordet idag. Jeg er glad for at meteren forsvinner og at det normale igjen skal være folk uten munnbind.
Jeg er spent på hvor mange som fremdeles ønsker å gjemme seg bak disse munnbindene.
Spritflaskene håper jeg fremdeles vil bli å finne på kjøpesentre.
I morgen er det morsdag. Jeg vet at ikke alle barna kan komme hit i morgen, men vi blir forhåpentligvis flere enn 2 rundt middagsbordet.
