Vår datter er på middagsbesøk. Skrei, lever og rogn på vår datter og meg. Min kjære var lei av fisk og spiste istedet fiskekaker.
Kjempegod mat som skrei blir jeg aldri lei av.
Og spesielt ikke når den er tilberedt av min kjære kokk.
Sein frokost med krigsreportasjer.
Hvor lenge skal jeg spise frokost mens jeg oppdaterer meg på utviklingen av krigen?
Det blir verre og verre å ta innover seg hva som skjer. Hvordan klarer Putin å få alle disse soldatene til å utføre disse fryktelige krigshandlingene. Kanskje blir de nødt til å drepe sine egne slektninger.
Jeg får vondt i magen og føler med det Ukrainske folk. Samtidig er jeg rasende på systemet som gjør det mulig å starte en slik krig.
Og jeg er stolt av resten av verden inkl. Norge som samarbeider om å skvise Russland på mange hold.
Jeg er også redd for at det skal bli stor matvaremangel i verden.
Det er mye som vil endre seg på grunn av denne fryktelige krigen som det ikke er særlig sunt å ta innover seg når frokosten skal spises.
Nå kan jeg slå av TV og “glemme” krigen.
Kontoret og regnskapene venter.
Bomtur
Jeg trodde jeg skulle på trening i kveld. Først da jeg kom til skolen og ingen andre var kommet husket jeg at det er vinterferie. Vi kommer ikke inn i gymsalen under ferier.
Jeg dro da innom Rusta og kjøpte godsaker til skuffen jeg bruker til slikt.
Trøstespising i stedet for trening. Som pensjonist er det ingen forskjell på dagene så lenge jeg er hjemme.
En god arbeidsdag på kontoret.
Hva har en smultring med kontoret å gjøre?
Ingen ting. Eller kanskje likevel. Når det gjelder regnskap blir man aldri ferdig. Syklusen er lik fra år til år. Akkurat nå er det årsoppgjør som står på timeplanen samtidig som de vanlige gjøremålene må gjøres. Altså er det minst dobbelt så mye å gjøre fra nå til i juni som resten av året.
Idag har jeg fått gjort ganske mye. Og jeg tror jeg klarer fristene i år også.
Krigen kommer inn i stua til mamma via TV.
Mamma skjønner ikke vitsen med krig. Og det gjør ikke jeg heller. Tenk om vi og Sverige skulle vært i krig og skutt på hverandre i gatene.
Og for hva spør mamma. Jeg har ikke prøvd å forklare henne hvorfor Russland har gått til krig. Hun har også mange spørsmål og jeg prøver å svare henne så godt jeg kan.
Nå skal de snakkes på grensen mellom Ukraina og Hviterussland. Jeg tror dessverre ikke at de blir enig om noen våpenhvile.
Mamma har opplevd krig i Norge. Hun var i begynnelsen av 20 årene dengang. Hun var heldig som bodde på gård og led ingen nød, men krigen av likevel nærværende i hverdagen.
Restemiddag
Rester av skrei fra fredag. Hvit fisk uten bein og surret i smør.
Servert med gulrot og potet.
Utrolig godt og det føles godt å igjen berge mat fra søppelboksen.
Indrefilet med tilbehør
Indrefilet er aldri feil dersom den er servert av min kjære. Stekt potet, brokkoli, soppblanding og bernesaus. Veldig godt.
Og også godt å tenke på at vi reddet biffene fra å bli kastet. Kort holdbarhet har ikke noe å si dersom biffen skal rett på panna. 40% rabatt er ikke noe å kimse av heller.
Ny bordpynt
Rosa blomst på rosa duk.
Og med et rosa hjerte.
Noe pent å feste øynene på er aldri feil.
Solen skinner inn til oss. Mine øyne er fremdeles lyssky. Jeg bruker solbriller med lesebriller utenpå når jeg skriver dette. Litt klønete, men det går bra.
Skrei fest med venner.
Kjempekoselig skrei fest med nogot attåt.
Her går praten høyt. Alle verdensproblem blir løst. Og minner blir dratt frem fra glemselen.
Jeg elsker slike sammenkomster. 
Tenk så hyggelig pakke jeg fant i postkassen.
Jeg ble overrasket og veldig glad for brev fra Margrethe. Utifriluft vet å glede oss andre bloggere.
Tusen takk.