Maleriet som min bestefar fikk malt av stedet her.

Maleriet har hengt i stua til mamma. Det er mange år siden det ble bestemt at bildet skulle henge her på hytta når mamma gikk bort.

Bildet er malt etter et fotografi tatt dengang vi enda bodde her. Pappa skiftet ut de små vinduene med et stort på hver side av inngangen.

Fjøset er blitt til hytte for min bror og hans familie. Naustet forsvant på havet i et stort skred. Bygningen til venstre ved havet ble brukt som stabbur. Etterhvert ble dette erstattet med et naust.

Hytta vår ser mye anderledes ut idag etter at min handymann har restaurert på den over flere år.

Artig å ha et “husker du?” bilde på veggen.

Veksthuset på hytta klargjøres.

Her kobles vannslangen til. Frøene vi sådde hjemme og også tomat og paprikaplantene jeg kjøpe er kommet i hus.

Selve plantingen gjenstår.

Det er skikkelig uffent vær ute med både vind og mye regn. Men likevel er det mulig å være ute.

Konsert med Jan Garbarek med orkester

Det passet fint å avslutte dagen med en konsert i Stormen kulturhus. Selveste Jan Garbarek med orkester. De fire beste musikere i verden spør du meg.

Jeg og min kjære har fått oppleve konsert med dem for andre gang.

Bodø er verdens navle ikveld.

Alt takket være Bodø jazz open.

Pianist fra Tyskland , gitarist fra Brasil og på slagverk en fra India. Og sist men ikke minst selveste saksofonisten fra Norge.

Vi har storkost oss og nå koser vi oss med øl og rødvin på pub.

Vi blogges.

Nå er mamma gravlagt.

Da vi kom til kirkegården hadde mamma sitt navn allerede kommet på gravsteinen.

Det ble en verdig og flott gudstjeneste for alle dem som var i kirka.

Noen tårer ble det, men alle de vakre blomstene og sangene lindret smertene.

Ett av barnebarna og 2 små oldebarn sang en sang til ære for bestemor/oldemor.

En innleid solist sang O store Gud og Amazing Grace.

Og talen presten holdt der han sammenfattet det vi fortalte han om mamma ble veldig bra.

Han snublet bare en gang da han skulle fortelle om at mamma hadde snekret mye på hytta de bygde for at jeg og min kjære skulle kunne overta hovedhuset i vårt hytteparadis.

Han sa istedet mitt navn og at jeg nesten alene hadde restaurert vår hytte.

Jeg fikk mange blikk fra de rundt meg. Alle visste at det ikke stemte og tok det humoristisk.

Etterpå var det minnestund med god mat og kaker.

En minneverdig dag for oss alle.

 

Siste fellestrening før turnstevne på Mo neste helg.

Jeg er sliten etter treningsøkta. Men sliten på en god måte.  Jeg er veldig fornøyd med egen innsats. Programmet eller dansen sitter som et skudd. Jeg gleder meg til ei helg sammen med resten av turntroppen. Trening, oppvisning og festligheter.  Vi skal overnatte sammen på et klasserom 16 turnere og vår trener.

Vi har det alltid morsomt sammen. Denne gangen skal vi til Mo i Rana hvor vi treffer mange andre turnere fra Nordland.

Samtale med presten om mammas liv.

På ytterveggen av Bodø Domkirke skuer Petter Dass utover Bodø by.

Nå var det ikke han vi hadde samtale med men én hyggelig moderne prest.

Vi 5 søsken pratet i munnen på hverandre etterhvert som vi husket noe om mamma som vi mente var relevant for talen han skulle holde.

Jeg er spent på hva han fikk ut av samtalen og hvordan talen hans blir.

Jeg tror han var fornøyd og vi søsken hadde en fin kveld sammen.

Idag skal vi søsken treffe begravelsespresten

I kveld skal vi formidle til presten hvordan mamma sitt nesten 101 år har vært.

En lang reise å prate seg igjennom. Jeg vet ikke hvor lang tid presten har satt av til oss.

Nå har ikke mamma sitt liv bestått av veldig mange hendelser utenom familien.

I sin ungdom var hun tjenestejente og også kokk I Lofoten. Det var her hun ble sammen med pappa etter det jeg har forstått.

Ellers hadde de en liten gård og hun sammen med sin mamma drev gården alene mens pappa og bestefar drev fiske.

Samtalen i kveld tror jeg vil gi meg mye. Kanskje vet mine søsken om ting jeg ikke har fått med meg.

Bildet er fra i fjor sommer og altså hennes siste tur til Reinvik.

Nå er jeg tilbake på normal plass på topplista.

Min normale plass er nr. 49 på listen. Og der er jeg idag.

Mammas bortgang sendte meg opp på 14 plass noen dager og jeg har også vært flere ganger blant de 20 beste.

Det er sagt før at sykdom gir flere klikk enn normalt. Nå vil jeg heller være på midten av lista og slippe å skrive om triste ting.

Jeg trives best der har jeg funnet ut.