Idag hadde vi besøk av vår datter og etter noe strev ordnet hun slik at han igjen kan få med seg nyheter uten å spørre meg om lov.
Kjempekoselig at vår datter hadde noen timer fri og kunne besøke oss.
Som dansepedagog jobber hun fra 16 til 21 de fleste dagene på dansestudio. Og i tillegg også timer på dagtid med pausedans for bedrifter og som lærer for universitet.
Hun har det med andre ord travelt men likevel tar hun seg heldigvis tid til å besøke oss.
På bildet nedenfor kan dere venstre i bildet se bygninger som hører til Nord Universitet.
Vi bor ganske nært. Desverre har covid-19 ødelagt mye for studentene. Mange av dem har tilbrakt tiden alene på hybler istedet for å treffes med de andre studentene.
Vi har en student boende her i huset. Han sier at han ikke kjenner de andre i klassen enda og han er kjempelei av hjemmeskole.
Jeg håper de åpner samfunnet helt i morgen. Vi må lære oss å leve med viruset i samfunnet nå som mutasjonen er mindre farlig.
Og de som ønsker vaksine har fått tilbud om dette.
Før hun døde hadde hun et håp om at en medisin som var i produksjon skulle gjøre henne frisk. Men hun døde ført. Da jeg var barn fant jeg noen eiendeler som hadde tilhørt henne. De var gjemt bort fordi mamma trodde de kunne være smittsom.
En fryktelig sykdom som tok livet av mange. Heldigvis er den for det meste utryddet.
Jeg er oppkalt etter henne og fikk hennes navn som mellomnavn.
Navnet var Alfhild men da navnet mitt ble digitalisert døpte de meg om til Gunn Alvhild.
Det føltes ok slik at jeg har ikke protestert.
Min kjære ble også omdøpt ved digitaliseringen. De hadde byttet om på fornavn og mellomnavn. Han fikk endret dette etterhvert.
Jeg lurer på hvor mange som plutselig hadde fått nytt navn dengang.