Hun er heldigvis ikke like redd for å være i båt som tidligere. Denne turen var det fint vær og lite bølger. Etter at vi hadde plassert båten i havna spaserte vi ganske langt før vi kom til et busstopp som kunne ta oss hjem. Desverre gikk det en buss like før vi kom og vi måtte vente 30 minutter til neste kom. Det gikk greitt vente siden busstoppet hadde skur med benk. Det begynte å fossregne mens vi ventet.
På bussen ble Nara veldig redd alle lydene og plingene, men vi kom oss da hjem.
Idag kom yngste sønn med sin nye Audi elbil og hentet oss.
En ny opplevelse for Nara. Hun roet seg fort etter at hun hadde kvittet seg med teppet som tilhører Max eller Ivo.
Siste etappe var med hyttebåten. Hun skalv litt i begynnelsen av turen og klamret seg til meg, men siden havet var snill med oss også idag roet hun seg.
På land kunne hun igjen vofse på måker. Et yndet gjøremål for henne her på hytta.
Noen ganger lurer jeg på hva hun tenker omkring en slik reise.
Selv om vi veldig sjelden er hjemme liker keiserkronen seg godt. En flott staude som villig kommer tilbake år etter år.
Min kjære har klippet plenen og foreløpig er det meste under kontroll. Sommerplanter har vi ikke kjøpt for å ha her hjemme. Kanskje jeg ordner med noen til verandaen i august.
Vi har vært veldig plaget med å få båten i gear helt siden vi kjøpte den helt ny. Vi har flere ganger hatt båten til service uten ar det har hjulpet særlig mye. Den har fungert en stund og så er det samme elendigheten.
I sommer er det ekstra ille og vi tørr knapt å bruke den.
Idag har yngste sønn og min kjære hentet hyttebåten fra naustet den står i på vinteren.
I morgen planlegger vi å kjøre bybåten tilbake til Bodø for reparasjon. Vi håpet vi får et verksted til å hjelpe oss. Vi ønsker ikke å bruke det samme verkstedet som ikke klarer å reparere feilen.
Nedenfor et blomsterbilde som gjør meg i bedre humør.
Max skuer opp mot fjellet. Han har vært oppe en tur idag, men aller helst ville han vært der oppe hele dagen på egen hånd. Han må være bundet ellers stikker han av. Ivo kan springe løs her ned ved hytta uten å stikke av. Akkurat nå er han opptatt av 2 måker som beiter i bakken. Han har hatt flere løpeturer for å nå dem, men de flyr bare opp når han kommer og setter seg igjen nå han har gitt opp.
Det er ganske kaldt i lufta, men med riktig påkledning går det greitt å sitte ute.
De første multene er modne. Disse har jeg plukket på ei myr i nærheten av hytta som vi kaller Mormyra. Da min mormor ble så gammel at hun ikke klarte å gå langt etter multer ble det bestemt at all bær som ble plukket her skulle tilfalle henne. Da hun døde i en alder på nesten 100 år tilfalt denne retten mamma.
Nå er det jeg som er eldst i familien. Jeg klarer fint å vandre rundt på området enda og har ikke behov for en egen myr.
Og slik håper jeg at det vil bli i veldig mange år enda.
Jeg må innrømme at jeg tenkte mye på mamma mens jeg vandret på myra og lette etter modne multer blant alle kartene.
Jeg fant nok multer til frokost i dagene fremover. Nesten ingenting er bedre enn de første skivene med multebærsyltetøy.
Jeg gleder meg til til alle turene jeg skal vandre rundt i området her på jakt etter skogens gull.
