Idag har jeg sittet for første gang iår ute på terrassen hjemme og kjent solen skinne. Min kjære mann har ryddet bort det meste av alt søppel etter oppussingen og ordnet med puter i sofaen. Min datter sier at jeg ikke er stygg, men at bilder sjelden viser meg fra min beste side. Veldig diplomatisk sagt. Jeg må bare innrømme at alderen tærer på selv om jeg aldri har vært særlig fotogen. Jeg likte likevel dette selfiet fordi jeg skinner som en sol. Jeg er fornøyd med livet mitt og det kan man se. Kanskje kan jeg få frem smilet til noen av dem som ser bildet.
I morgen drar vi tilbake til hytta og det er meldt godt og varmt vær.
Jeg har kjøpt ny mobil. Hele dagen har gått med til å finne passord og måter å få kontakt via Bluetooth til alle duppedingsene jeg har. Jeg har ikke funnet ut av alt enda selv om jeg har klødd meg flere ganger i topplokket. Bloggen er jeg kommet inn på etter noe om og men.
Dette bildet fant jeg i en bildealbum som tilhørte min mormor. Det er fryktelig lenge siden jeg så slik ut. Den gang bodde vi i Reinvik. Bakgrunnen er lik den som gjelder idag også. Mitt hytteparadis var den gang mitt hjem.
Jeg bruker vanligvis linser, men av og til er det greitt å bruke briller istedet. Jeg har også skaffet meg nye databriller. Disse bruker jeg i tillegg til linsene. Er ganske fornøyd.
Jeg er blitt en av 10787 medlemmer i en nystartet Facebook gruppe for oss nordnorske kvinnfolk. Allerede er flere viktige emner blitt drøftet i gruppa. Heldigvis bare saklige innlegg etter det jeg har sett. Det bor veldig mange driftige kvinnfolk her nord. Det er flott å ha en slik gruppe for diskusjoner uten innblanding fra det “sterke” kjønn.
Så kort hår er det lenge siden jeg har hatt. Med mine nye høreapparat føles det ok å vise ørene. På bildet ser vi tydelig at jeg er over 70 år. Det føles ok det også. Hurra for oss godt voksne jenter.
Jeg klikket meg inn på my heritage for flere år siden for å se hva det innebar. Jeg fant at det ble både dyrt og arbeidskrevende å fortsette. Likevel får jeg stadig nye beskjeder om treff mellom mitt slektstre og andres. Nu nettopp fikk jeg bilder av mine tippoldeforeldre som jeg har gode minner av. Karl og Johanna er foreldre av min morfar og bodde på nabogården i Reinvik. Vi brukte å få kandissukker når vi var på besøk. Oldefar husker jeg kun som sengeliggende, og han var den første døde personen jeg så. I hans begravelse husker jeg at vi var veldig mange som tok farvel med han der han lå i åpen kiste. Begge ble over 90 år og døde i 1959 og 1960. De hadde 11 barn. Oldefar bygde båter (150 stk kjekser og opptil åttringer) i tillegg til å være gårdbruker og fisker.
Idag har gruppa mi hatt andre turntrening i 2020. Vi trener til nordnorsk turnstevne i april på Finnsnes. Vi er 18 godt voksne jenter som trener sammen. Vi er noe tungtlært av oss, men det går nok bra. Det føles godt å bruke kroppen min på turnervis. Og kjenner meg veldig heldig som klarer å utføre øvelsene uten smerter.
