Det skletter, men det ble likevel er bra tur. Etterpå var jeg i humør til å jobbe på kontoret i flere timer. Jeg plagdes med noen lønnskoder. I morgen må jeg ringe support dersom jeg ikke finner ut av dette. Ellers er jeg fornøyd med egen innsats.
Egentlig en drittdag. Jeg våknet med hodepine som bare ble verre og verre. Jeg tok selvfølgelig imigran, men det var for sent for å slippe unna migreneanfallet. Det ble en tur i mørket på soverommet noen timer. Da jeg våknet opp var heldigvis hodepinen borte. Men best av alt : Badet var ferdig julevasket. Jeg hadde bare å rydde tilbake ting og tang. Jeg har en relativt stor samling av masker og porselengjøglerdukker som henger på veggene på badet. Nå vil ikke min mann at de skal henges opp igjen. Jeg er helt fortvilt. Kanskje klarer jeg å overtale han. Vofsene har ellers løpetid og holder et helvetes leven. I tillegg jamrer Nara mesteparten av tiden. Ikke noe særlig å høre på. På bildet ovenfor har de roet seg for en stakket stund. Jeg håper de holder fred en stund.
Gikk tur med vofsene idag i nydelig vintervær. – 6 grader og ingen vind. Litt kaldt på fingrene, men jeg har fått meg en ny dings som fanger pokemon helt av seg selv. Altså kan jeg mesteparten av tiden ha votter på begge hendene. Man slutter ikke å forbauses over hva slike dingser kan gjøre.
Første møte mellom Ivo og Nara ble ikke helt ok. Nara ble helt hysterisk. Hun freste og gjødde i ett sett. Også Ivo gjødde noe. Han er ikke den som gir seg så lett. Han følte nok at han måtte svare på Naras kjeftbruk. Ikke noe problem med Linsi og Max var ikke med hit. Vi spiste ribbe og også vofsene syntes maten var god. Vi turte ikke å la dem brake sammen denne gangen. Jeg håper neste møte mellom dem går bedre.
Ivo er for liten til å ha flotte Max til hunde vakt mens matmor og matfar er på julebord. Kvelden har gått helt greitt. Jeg har ikke rukket å få lille Ivo ut hvergang han føler for å tisse. Litt gulvvask har det blitt. Ingen piping etter mor og far. Litt leking, men for det meste har begge sovet.
Jeg bruker belte rundt magen hvor jeg fester båndene til vofsene. De snurrer seg sammen og slik ser det ut når vi kommer hjem. Ofte må jeg skille dem fra hverandre også mens vi er på tur. Beltet har lommer hvor blant annet bæsjeposer kan oppbevares. Jeg synes det er viktig å ta opp etter hundene. Det er dessverre ikke alle som gjør det. Piggsko må jeg bruke på vinteren. Ofte springer de hver sin vei. Særlig når vi møter andre hunder springer de bare rett ut. Nara er helt hysterisk når hun ser andre hunder. Jeg prøver å lure meg unna visst jeg ser dem tidlig nok. Lue, skjerf og refleksvest må også brukes når det er mørkt og kaldt. Jeg tror ikke at jeg hadde gått tur idag uten at vofsene hadde mast på meg. Våken ble jeg iallefall. Jeg pleier å fange pokemon mens vi går tur. På vinteren kan det bli kaldt på fingrene
Dette er Ivo. Han er nettopp kommet fra Danmark. Det er min yngste sønn og hans samboer som har fått hund nummer 2. Max har tatt godt imot en ny hund i huset. Ivo har ikke hilst på Linsi og Nara enda. Regner med at Nara ønsker å sjefe overfor han også. Max har hun i sin hule labb allerede.
Vår nervøse vofse Nara foretrekker å sove sammen med oss. Aller helst vil hun dele hodeputa. Vi er så vant med å ha henne her at det forstyrrer oss ikke. Hun er veldig myk i pelsen og kosen når søvnen skal jages bort. Nå er det på tide å stå opp. Gjøremålene står i kø selv om alderen min tilsier at jeg er pensjonist. Som B menneske setter jeg pris på å kunne sove lenge og oppdatere meg på sosiale medier mens jeg enda ligger i senga. Store og små nyheter å lese om også idag.
SmartKlokka skryter av meg idag. Jeg og vofsene gikk til Breiva og tittet på endene. Artig at ei er helt hvit. Jeg har også vært til knøing som jeg kaller behandlingen jeg får hos på Tverlandet naturmedisinske senter. Først fotsoneterapi. Så idrettsmassasje og tilslutt kinesiologi. Jeg gjentar behandlingen 1 gang pr. Mnd. Jeg tror at dette har hjulpet meg til å kunne bevege meg slik jeg ønsker uten å kjenne på vondt. Og det er ikke på grunn av piller for ditt og datt.
Vofser i høstløv. Stakkars Linsi som må gå med plastkrage i hele 10 dager. Hun er allerede mye bedre til å navigere. Jeg håper hun slipper flere operasjoner for å bli kvitt syster på øyelokkene.
