Dette bildet er av Linsi som vi hadde i 12 år før hun ble for syk. Hun døde i mars 2020.
Nedenfor de 3 vi har i familien. Nara, Max og Ivo.
Vi er heldige som ikke er allergisk og kan ha dyr. De 2 første hundene vi hadde het Rita og hennes sønn Buster. Disse var blandingshunder.
Linsi og Nara var/er av rasen tibetansk terrier.
Vi har hatt dyr i huset fra 1980. De første årene hadde vi katten Emil.
Litt brødskive med lammerull måtte Max få til frokost. Sikkert ikke vanlig kost, men når jeg er hundevakt tror jeg han forventer noe ekstra.
Etterpå har vi vært ute over en time. Vi gikk helt til havna hvor vi har båten vår. Det er fint turvær noe mange hundeeiere benyttet seg av. En av hundene fikk Max hilse på. Han er tålmodigheten selv og det gikk helt fint.
Jeg har med meg beltet jeg bruker på Nara som gjør at jeg har begge hendene fri til å fotografere.
Nedenfor noen av bildene jeg tok på turen.
I kveld har jeg fått opplæring i hvordan passe Max fra lørdag til søndag. Både Max og jeg skal ha det fint. Mye å lære om hvordan diverse ting fungerer. Hvordan bruke TV og finne ønskede kanaler. Hvordan koke/lage kaffe. Hvordan låse og lukke ytterdøra og sist men ikke minst hvordan bruke uteboblebadet.
Max er en veldig snill og rolig hund. Jeg klarer fint å gå tur med han. Vi gikk en rute han er veldig glad å gå som ikke er veldig lang. Heldigvis er det ikke is på veiene nede i sentrum der min yngste sønn og samboer bor.
De har en til hund som heter Ivo. Han skal ikke jeg passe. Det hadde vært krevende for meg å passe begge to.
Det blir nok rart for hundene å være borte fra matmor og far en hel helg. De skal få seg ei frihelg alene uten hunder. Det fortjener de virkelig.
Og jeg gleder meg til helga.
Nedenfor et bilde av Max i fanget til yngste sønn.
Her sitter vi på venterommet for katter og venter på noen prøvesvar.
Siden Nara ikke holder opp med å gjø dersom andre hunder er tilstede sitter vi på katteplassen.
Nara har holdt matfar våken hele natten. Hun har jamret seg og ville ut hele tiden.
Nåhar vi fått svar. Hun har urininfeksjon.
Hvorfor er innlegget prydet med bilde av Nara?
Hun kan jo aldri være alene hjemme. For kortere fravær kan hun ligge i bilen. Nå skal vi være borte hele kvelden og måtte ha hundevakt.
Vår eldste sønn har tatt på seg jobben og Nara er klar for omplassering. Eller hun vet det jo ikke enda og hun blir nok ikke glad når vi forlater henne. Hun er ekstremt avhengig av oss. Vår sønn må bare gjøre så godt han kan med å berolige henne. Hun blir nok å ligge foran ytterdøra og vente på oss. Hun er veldig glad når vår sønn kommer til oss, men hun liker ikke å være noen steder uten oss.
Nedenfor et bilde av pakken som er klar for jubilanten.
I dag er det over 20grader+ og en bra dag for kamming og klipping av pelsen til Nara.
En jobb verken hun eller jeg er glad i. Derfor har jeg utsatt i det lengste.
Nå er det gjort. Føttene måtte jeg klippe helt ned. Underpelsen tover seg lett og er veldig vanskelig å greie ut.
Ganske stor forskjell mellom før og etter.
Dette er Ivo. En helt herlig vofsegutt. Denne helga hadde hans matfar et ønske om å lære gutten å sove nede i hyttestua sammen med Max. Selv skulle han sove oppe i andre etasje.
Trappa opp dit er for bratt til at Ivo kan bruke den. Første natta måtte matfar forbarme seg over han etter 1 time og legge seg i stua.
Neste natt gikk det 3 timer.
Siste natta bestemte jeg meg for å prøve å trøste Ivo da han begynte å vandre rundt å jamre etter matfar. Jeg fikk han til å legge seg ned og sove litt før jeg igjen måtte roe han.
Han forsøkte å fortelle meg at han ville ut flere ganger, men jeg trodde han lette etter matfar.
Etter noen timer roet han seg og sov helt til morgenen.
Desverre måtte min sønn frem med vaskekluten da han våknet på morgenen.
Stakkars Ivo måtte bare tilslutt finne en plass inne å gjøre fra seg. Noe han selvfølgelig viste var feil.
Ivo og Max er her sammen med min yngste sønn uten samboeren.
Ivo klarer ikke å roe seg nede dersom ingen av dem er tilstede. Ikke enkelt når soverommet er oppe. Vanligvis sover min svigerdatter I stua sammen med hundene, men min sønn tror at dersom han holder ut med bråket lenge nok vil Ivo gi seg.
Etter en time i natt gav han opp. Og han skal forsøke igjen natta som kommer.
Nå er min kjære og yngste sønn oppe på taket og jobber. Ivo tror han er på loftet og holder skikkelig leven.
Ivo klarer å komme seg opp trappa men ikke ned igjen. Og han er for stor til å bæres ned.
Det er vært et forsøk å venne han fra å gjø og pipe i ett sett.
Men klarer vi å holde ut lenge nok?
Endelig kom matfar inn og da ble det en godbit.
En jobb både jeg og Nara gruer oss til. Nå måtte det bare gjøres.
Etter noe over 1 time var jobben gjort.
Egentlig skulle jeg også klippet pelsen også.
Men vi er begge fornøyd med resultatet. 
Jeg vil på tur tenker Ivo. De voksne sitter bare med sitt glass med vin eller øl.
Også Max ser med lengsel mot fjellet.
Nara derimot slapper av i stolen. Det er tydelig at hun ikke er helt frisk.
