Gjett om jeg ble sliten etter en tur opp i høyden med Max i bånd.
Min sønn skulle hjelpe til med å skifte vinduer derfor gikk jeg med Max og min spreke svigerdatter med Ivo. Det er fryktelig bratt oppover og jeg måtte hvile meg flere ganger.
Men det gikk egentlig bra. 
Det viste seg at Nara har løpetid, og med 2 store kåte hunder her på hytta kan dere selv tenke dere hvordan vi har det.
De kan ikke være i samme rom og når vi er ute må vi være langt fra hverandre.
Nara yrker seg og gjør seg til og siden Max og Ivo er store hunder er de ikke lett å håndtere.
Det blir til at Nara og jeg blir mye på soverommet vårt. Heldigvis er det her vi har TV.
Min handymann er sammen med min bror og mann til min søster og jobber dugnad på flåten der vi har båten når vi ikke er på hytta.
Snart skal Max og Ivo på fjelltur og da kan Nara og jeg bevege oss fritt rundt en stund.
Nara var på jakt etter det vi tror var ei røyskatt og gikk seg fast under plattingen.
Med god hjelp fra min søster fjernet min handymann 2 bord slik at vi fikk henne ut.
Det gikk ikke helt bra med plattingen som nå har ett hull som må fixes.
Nara derimot har det helt fint. 
Mens mor er inne i butikken må Nara stå bundet utenfor. Det takler hun veldig bra, men hun er veldig utålmodig med å komme seg videre når jeg kommer ut igjen.
Det var fint vær tidligere idag, men nå laver snøen ned. Ikke nå vår i sikte nei.
Nara bjeffer på det meste slipper vi henne ut.
Andre hunder er verst, men også fugler og folk må bjeffer på mener hun.
På bildet gjelder vreden hennes ei sjur.
Måker er noe hersk synes hun. De er skjelden at hun ser dem her hjemme, men på hytta er de hovedfienden hennes.
Det er utrolig mye snø her nå og mer skal vi få sier værmeldingen. 
e
En veldig trist dag for et år siden. Linsi hadde problemer med helsa etter 13 år. Jeg dro til dyrlegen med henne og de mente det var best for henne at hun fikk slippe plagene sine. Det ble en høytidelig stund for meg og Linsi da hun sovnet inn. Det var mye verre for min kjære som ikke var forberedt på at jeg skulle komme hjem uten henne. Linsi vil alltid være i tankene våre.
Her er Max og Ivo på vei opp mot fjellet. Begge har på seg GPS.
Turen starter med å springe frem og tilbake i bakken. De elsker å være på hytta hvor de får gå mye på tur.
Nara får ikke være med og styrer litt.
Mor. Får æ kake please?
Nei vel. Far er snillere enn deg.
Jeg prøvde å gi henne etter at hun hadde fått av far, men da takket hun nei.
Nara er veldig finspist. Det er slett ikke alt som frister. Men litt kake forakter hun ikke.
I dag måtte jeg ta Nara til dyrlegen. Heldigvis var den hurtigvoksende kulen kun fyllt med veske. Hun ble dopet ned mens dyrlegen tømte kulen. Nå er hun fit for fight igjen.
Det blir snart penger som flyr når dyrlegen skal besøkes. Idag 1.400,-
Ikke akkurat billig å ha hund, men Nara er vel verdt pengene.
Nara sover mye mer enn tidligere. Alderen tærer på. 11 hundeår er ganske mye. Hun har også noen kuler her og der som vi ikke vet om er godartet. Vi har bestemt oss for at hun ikke skal opereres. Vi lar naturen gå sin gang. Jeg regner med at dersom hun får smerter vil vi merke det.
Vi har også bestemt oss for at vi ikke skal ha flere hunder når hun er borte. Vi må bare kose oss med henne så lenge det er forsvarlig.
Det blir rart å ikke ha et dyr å ta vare på. Vi har hatt hunder i over 30 år. Først Rita og etterhvert hennes sønn Buster. Disse var blandingshunder. Og for 14 år siden fikk vi Linsi som døde for et år siden. Både hun og Nara er av rasen tibetansk terrier.
Jeg håper Nara får oppleve sommeren sammen med oss i år på hytta.
