Jeg sitter I godstolen inntyllet i et mykt pledd.

Igjen er været dårlig og det føles kaldt ut i stua.

For noen dager siden poppet en kvise opp nært nesen. Selvfølgelig klarte jeg ikke å la være å pilke på den.

Nå ser den veldig stygg ut. Men det er bare å smile til verden likevel.

Ellers er det jo helg og fridag for de fleste i Norge. Som pensjonist og ingen faste jobbdager sitter jeg her med litt dårlig samvittighet for arbeid jeg burde gjort tidligere i uka.

Neste frist for innlevering av oppgaver nærmer seg med stormskritt.

Jeg har tendenser til å utsette ting og i tillegg sitte med dårlig samvittighet.  Veldig dumt spør du meg. Men det hjelper lite hva fornuften min sier. Jeg hører ikke på den stemmen.  Og da så.