Rørvik fiskeboller. Kjempegod saus, bacon, potet og gulrot.
Utrolig godt.
Nara er nybørstet.
En jobb både jeg og Nara gruer oss til. Nå måtte det bare gjøres.
Etter noe over 1 time var jobben gjort.
Egentlig skulle jeg også klippet pelsen også.
Men vi er begge fornøyd med resultatet. 
Selvforskyldt magesjau.
I går var det tid for ildsjelfest. Årets musikkfestuke er over. Som vanlig var ansatte, stab og vi ildsjeler samlet for å skryte av hverandre. Alle konserter ble gjennomført med bravour. Og alle koronaregler ble overholdt.
Vi kunne med god samvittighet klappe for hverandre.
Det ble litt i overkant med rødvin på meg. Derav overskriften. Ellers er jeg i fin form og har allerede begynt å glede meg til neste år.
Høyt og lavt på hurtigbåtkaia i Bodø
Sitter på kaia og venter på hurtigbåt fra Bliksvær. Det er overskyet og vindstille.
Det høye bygget er Havet hotell og til høyre en gammel tollbod som er fredet.
Et av få bygg i Bodø som ikke brant ned 27.mai 1940.
Kirsebærtreet vårt 2021
Nå modnes bærene fort. Litt sure er de, men svært dekorativ. 
Jeg har igjen fått selskap i senga.
Min kjære og Nara er kommet hjem fra hytta.
Min gressenkeuke med musikk er over.
Det har vært en fin uke selv om jeg har savnet dem og hytta.
Jeg gleder meg til å se alle nye oppgraderinger min handymann har gjort denne uka. Han hadde med seg maling og også nye gardiner da han dro.
Denne uka blir vi hjemme begge to.
Min kjæres søster og mann kommer fra Bergen. Det er nå lenge siden vi traff hverandre. Det gleder jeg meg til.
I morgen får vi også besøk av enken til en bror av min kjære. Hun bor i Sarpsborg men har hytte på Bliksvær ( en øy utenfor Bodø hvor min kjære kommer fra).
Denne uka blir en uke i familiens tegn da vi også vil treffes med 2 andre brødre av min kjære som bor her i Bodø og deres ektefeller.
En av brødrene er faktisk gift med min søster.
Jeg håper på fint vær slik at vi også kan dra på båttur. Nå er bybåten vår tilbake på plassen sin her i Bodø.
Bodø Domkirke
Vår Domkirke sett fra flere vinkler.
Vi har et tårn som står for seg selv. Hver time høres et klokkespill fra tårnet.
Kirken ble bygd etter krigen siden den tidligere kirken brant sammen med mesteparten av Bodø By en av de første dagene under andre verdenskrig.
Kirken ble bygget som en arbeidskirke og det har hele tiden vært en mye brukt kirke.
Mye korvirksomhet og konserter med mere.
Selv er jeg konfirmert og gift 2 ganger i denne kirka. Jeg har også jobbet noen år her i tillegg til mye frivilligarbeide.
I går før konserten med Håkon Kornstad tok jeg noen bilder utenfra.
Håkon Kornstad alene i Bodø Domkirke.
I kveld holdt Musikkfestukas festivalprofil konsert i vår Domkirke. Mange hadde tatt veien til kirka for å høre på at Håkon Kornstad både brukte sin saksofon og sin stemmeprakt.
Begge deler deler trollbandt publikum.
Og også meg.
Ingen ting er som en stille stund I kirken med musikk.
Nyter sola her hjemme.
Idag er det mulig å kose seg i sola på verandaen.
Til frokost plukket jeg rips i hagen.
Jeg var uheldig å knekke en gren av solbærtreet. Grena satte jeg inne i ei flaske. Ble veldig dekorativt.
Siste bildet er tatt mellom oss og naboen. Veldig frodig med kirsebærtre, rips, solbær og rognebærtre.
Fieh på utekonsert ved kultursentret.
Heldigvis kunne vi ildsjeler dele ut regncepe til publikum. Mange av dem hadde ikke fått med seg at konserten skulle være ute. Og det regnet selvfølgelig. Koronareglene måtte overholdes. Derfor kunne ikke publikum bevege seg rundt på området. Bestilling av drikke måtte gjøres via qcr-koder som var limt på stolryggene. Dette fungerte godt for publikum men for ildsjelene ble det en slitsom kveld. Serveringsteltet var plassert et stykke fra publikum og det ble mye springing med serveringsbrett for dem. Disse hadde ingen problemer med å holde varmen.
Selv var jeg smittevernsvakt. Og kunne bevege meg fritt på området.
Når Fieh serverte musikk fra scenen som inviterte til dans måtte jeg bare danse litt rundt.
Heldigvis slapp jeg å danse alene. Musikkfestukas stab og vakter danset også her vi sto bakom publikum. Og særlig da Fieh som sto for musikken oppfordret oss til mer dans tok det helt av.
Jeg har aldri forstått hvordan publikum kan stå eller sitte stille når musikken inviterer til dans.
Jeg følte meg glad og digget musikken som Fieh serverte oss. Og musikerne var veldig glade for at de endelig fikk spille for publikum igjen.
Dere er velkommen tilbake på en av Bodøbyens mange festivaler når vi er kvitt alle koronarestriksjonene.
