EJeg husker ikke mye som har med påsken å gjøre fra før vi flyttet til Bodø. Årene etterpå var jeg så heldig å få være påskegjest hos min tidligere lærerinne og hennes mann som var lillebror til min morfar. De bodde i Mørsvikbotn som er nærmeste tettsted her fra hytta.
Jeg husker at vi var mye på møter med indremisjonen. Jeg likte godt disse møtene med mye sang og også fortellinger og filmer fra andre land.
Jeg husker også at vi måtte hjelpe biltraffikken gjennom et gjørmebad av en riksvei. Dette var før veiene ble asfaltert.
Jeg gledet meg stort til disse påskeferiene. Selvfølgelig var det barn i familien. Ei som var like gammel som meg og ei lillesøster. Hadde nok ikke vært så artig uten dem.
Jeg kan ikke huske sist jeg våknet hjemme på en palmesøndag. Men nå er planen å komme seg på hytta idag. Båten som vanligvis ligger i Bodø har dratt i forveien. Samboeren til vår datter brukte en stor del av gårsdagen til først å kjøre båten og siden ta bilen hennes tilbake til Bodø. Vår datter og samboer til vår sønn er nå på hytta. Vi kan dermed komme til oppvarmet hytte. Siste puslespill er at noen må hjelpe oss med å ta opp fortøyningen på båten. Min mann kan ikke løfte noe på flere uker. Og det blir for tungt for meg. Jeg håper dette går iorden og at neste blogginnlegg kommer fra hytta.
Vår eldste sønn skulle begynne å bruke briller. Tror han var 7 eller 8år. Optikeren gjorde en megatabbe. Brillene skulle vært minus 1,5 og de glassene han fikk var pluss 1.5.
Vi tvang han til å bruke brillene ganske lenge før dette ble oppdaget. Det er vanskelig å vite hvor mye skadet synet hans ble av dette. Og det er fryktelig å tenke på hva gutten gikk igjenom. Det falt oss ikke inn at optikeren kunne gjøre en slik feil.
