Sånn gikk det da mobilen ringte mens jeg spiste is.
Ei venninne ringte og samtalen tok sin tid. Heldigvis hadde jeg allerede spist mesteparten.
Det har vært en rolig søndag. Ingen kontorjobbing denne helga. Det har jeg selvfølgelig dårlig samvittighet for selv om jeg vet at det skal jeg ikke ha.
Jeg har unnskyldt med at jeg har hatt vondt i halsen og hostet ganske mye. Men min plagsomme gnom av en samvittighet sier at jeg ikke har vært syk nok til å skulke unna.
Da jeg fant ut at vi regnskapsførere kan søke om utsettelse på så mange skattemeldinger vi ønsker ut juni, ble jeg plutselig så lat.
Og jeg tror det finnes et uttrykk som sier: Latskapen lenge leve. Sånn er det bare.
En ting er de mange milliardene det vil koste å oppgradere vårt forsvar, men hvor skal vi finne nok folk til å forsvare landet vårt.
Det sitter sikkert mange unge som etter denne talen bestemmer seg for at de ikke skal sette barn til verden. De vil ikke at deres eventuelle barn skal oppleve krig i tillegg til varslede naturkatastrofer.
Jeg føler meg ikke helt bra og angrer nesten på at jeg hørte på talen til Knut Storberget.
