Våknet idag med migrene og synsforstyrrelser. Jeg var dum nok til å ikke ta medisin før jeg sovnet i natt. Jeg merket at hodepinen meldte seg, men sovnet før jeg fikk tatt imigran.
Det passer alltid dårlig med slike anfall. Idag skal jeg til tannlegen og få min nye tann. Kanskje må jeg melde avbud til timen.
Når jeg skriver dette ser jeg bare noen av bokstavene. Helt merkelig, men jeg vet av erfaring at dette går over ganske snart. Hodepinen er det verre med. Den kan vare lenge.
Jeg har ordnet med julekalender til både oss voksne og til Nara. Min kjære ser litt skeptisk ut. Tanken er at vi skal dele en boks pr. kveld og finne ut hva vi synes om ølet.
Nedenfor bilde av boks nr.1 og også kalenderen til Nara.
Tror ikke denne er like spennende, men man vet aldri. Mine tanker om boken kommer når den er utlest.
Siste boken jeg leste av henne var arv og miljø fra 2016. En spesiell bok fra virkeligheten som virkelig fenget meg. Forstår godt at søsteren ikke var veldig happy over at boken ble utgitt.
For spennende det var den. Helt urealistisk og med nesten udødelige helter. Noen få døde politifolk og veldig mange døde unge jenter.
I epilogen skriver forfatteren om hvor mange jenter og kvinner som lider i verden på grunn av forskrudde regler og grusomme overgrep. Dette for å fortelle lesere at historien likevel ikke er urealistisk. Og kanskje har han rett.
Som krimbok vil jeg gjerne anbefale boka, men den passer ikke for sarte personer.
Veldig fin arbeidsfordeling her i huset. Jeg ser på Maskorama mens min kjære tryller frem et herlig måltid. Laks som egentlig skal spises som sushi er perfekt stekt og servert med potet og gulrot. Det enkle er ofte det beste. (Ikke kjøpt på Rema. Min kjære handler helst på Coop-butikker) Han var ansatt i NKL i mange år og likte ikke at billigbutikker som Rema dukket opp. Dersom jeg en skjelden gang handler på Rema, tar jeg aldri med meg varene hjem i en Remaplastpose.