Mamma er nå på plass på hytta si og skal være dere i flere uker.
Vi søsken tar hver sine uker som hjemmesykepleiere.
De første dagene er det min bror og svigerinne som har ansvaret.
Her overrasker min bror henne med en nytrukket uer. Dette er nesten favorittmiddagsretten hennes.
Min sønn måtte trø til med hjelp. Måseforeldrene tror jeg forventet hjelp. Ingen dramatikk fra deres side kun skråling.
Måsungene ble takk opp i ei bøtte og plassert nede på plenen hvor foreldrene loset dem videre ned til fjæra.
Jeg sitter nå og venter på bussen. Jeg har ikke spist frokost av den enkle grunn at vi hverken har brød eller annet jeg kunne spise.
Det blir en akkurat tid til litt mat på kafé før oppmøte i Stormen kulturhus.
Forestillinger klokka 12, 15 og 18 med stadig nye barn på scenen.
På grunn av restriksjonene er forestillingene delt opp siden Bodø kommune mente at det kun var lov med 200 stk publikum og utøvere tilsammen pr. Forestilling .
Jeg pratet med en noe forvirret datter i går kveld. Dette fordi alle 6 forestillingene (3 lørdag og 3 søndag) er forskjellige. Ikke bare er det endringer når det gjelder hvem som danser, men også rekkefølgen på dansenummerene.
Jeg regner med at det meste vil fungere etter planen.
Jeg har heldigvis ikke noe med annet å gjøre enn å ta imot folk og være tilstede for danserne.
Og kanskje trøste min datter dersom hun blir for stresset.
Det første jeg gjorde etter at mann og vofse er dratt på hytta var å ta bussen til sentrum. Her spiste jeg en toast på Bondi.
Rett før min kjære dro sa han at dersom jeg skulle lage meg middag og hente ørret i fryseren måtte jeg huske å tine den først.
Kanskje i kveld når jeg kommer hjem.
Siden jeg ikke får se ballettforestillingen er jeg nå på plass for å se generalprøven.
Alle de små søte danserne er ikke med nå, men de vil jeg treffe bak scenen i morgen.
Min datter er travelt opptatt med forberedelser og støtte til danserne.
Jeg knipset henne på scenekanten mens hun diskuterte med Pia som er selve sjefen for ballettstudioet.
Jeg er glad for at regjeringen vår har bestemt seg for å åpne opp på mange ting.
Og nå er det bare å håpe at ikke smitten igjen blusser opp.
Regn og heller kaldt i Bodø i helga. Siden jeg skal være mye innendørs går det helt greitt.
I går var det et gløtt av sol og varme på vår nye veranda. Jeg la putene tilrette i sofaen og koste meg litt.
Idag har jeg fått skjenn av min kjære fordi nå er putene søkkvåte. Jeg burde vite at et lite solgløtt ikke holder regnet borte særlig lenge.
Føler at han har rett denne gangen.
Denne statuen har stått utenfor sparebanken i Bodø sentrum så lenge jeg kan huske.
Jeg går vanligvis fordi den i full fart, men idag stoppet jeg opp og tok dette bildet. Rundt omkring i Bodø finnes det mange flotte statuer og denne er en av de vakreste synes jeg.
Endelig blir det ballettforestillinger med elevene på Pias ballettstudio.
Uka før forestillingene i mars 2020 ble Norge stengt ned.
Disse ble da flyttet til i juni 2020 som selvfølgelig også ble avlyst.
Så prøvde de seg på å ha dem like før påsken i år med veldig lite publikum, men da stengte Bodø ned like før.
Nå er prøvene igang og i helga blir det 6 forestillinger med noe publikum i salen.
Hver elev får ha en av sine pårørende i salen.
Min datter er pedagog og har klassene for veldig mange av barna som skal opptre.
Det har ikke vært lett å trøste barna for hver avlysning.
Jeg er gammeltante til en av jentene som skulle opptre for første gang i fjor i mars.
Hun strålte da jeg tok i mot henne for sceneprøve i går.
Endelig skjer det.
Jeg er innhentet for å være hjelper bak scenen denne helga. Jeg er fullvaksinert noe foreldrene kanskje ikke er.
Jeg har veldig mange gode minner som mor med å hjelpe til bak scenen. Min datter begynte å danse som fireåring. Nå er hun altså danselærer her.
Boknafisk fra Svolvær. Helt perfekt tørket og tilberedt. Noe av det beste jeg vet.
Vi var så heldig å få i gave fra vår svigersønn 2 pakker boknafisk tidligere i år.
Og i dag spiste vi siste pakken. Utrolig godt var det. Tusen takk.
Jeg har nå lest denne boka. Den 7 boka i serien. Og mens jeg leste den døde forfatteren.
Jeg trodde dette var den siste boka i serien, men det stemte ikke.
Hun varslet en ny bok hvor vi skulle få sluttberetningen om PA Salt.
Nå får vi kanskje aldri vite dette.
Jeg ser at denne boka har fått heller dårlige anmeldelser, men det er jeg ikke enig i.
Jeg lærte mye om Irland og selvfølgelig ville jeg også ha oppdateringer om det de andre søstrene foretok seg.
Men jeg ble veldig skuffet over at jeg ikke fikk vite noe om PA Salt og hvorfor han hadde adoptert søstrene.
Litt ble oppklart når det gjelder den savnede søsteren, men skulle gjerne visst mer.
