Idag fikk jeg øyekontakt med lillepia. Hun så lenge på meg før hun gav meg det vakreste smilet jeg har sett på veldig lenge.
Hennes mamma har også et vakkert smil, men akkurat idag betydde smilet jeg fikk av mitt første barnebarn ekstra mye.
Jeg måtte bare skrive om dette vakre øyeblikket.
Tidligere i uka kunne vi beundre vårt lille barnebarn. Hun vokser og trives. Nå er hun blitt 1 måned ung.
Idag fikk jeg være sammen med henne i flere timer mens mammaen fikk sove litt ekstra.
Jeg fikk en enkel jobb siden hun sov hele tiden. Det var visst ikke bare mammaen som behøvde å sove. Den siste timen holdt jeg henne mens hun sov etterat hun ble veldig urolig og gråt litt i vugga si. Det føles helt herlig å holde rundt henne.
Vi har Internett og T-we via Telenor.
Vi har vært plaget med internettilgang de siste dagene og idag er det ikke antydning til nett.
Vi har prøvd å slå av og på overalt vi kommer til uten at det nytter.
Vi har ringt og snakket med en person fra Telenor. Han ba oss ta ut kontakter vi ikke finner. Ingen hjelp derfra med andre ord.
Jeg får ikke jobbet på kontoret og kan bare kommunisere via mobilen.
Jeg vet ikke mitt arme råd. Uff og dobbelt Uff.
Hvordan få med seg begge deler?
En god venninne inviterte til stor fest på sin 70-årsdag og selvfølgelig måtte min plass på Aspmyra stå ledig.
Jeg og flere med hjerte for Glimt sniktittet på mobilen mens festen foregikk. Vi måtte vente lenge før skåringen til Glimt var i boks. Viking gjorde det vanskelig for dem, men like før kampen var over lyktes de.
Det var ikke nok for meg å vite resultatet og etter at vi kom hjem fra festen, godt over midnatt, benket jeg meg foran TV.
Jeg så hele sendingen før jeg køyet klokka 4 på natta.
Veldig spesielt å vite resultatet på forhånd og ikke få hjertet i halsen hver gang Viking nærmet seg mål.
Også denne kampen brukte Viking såkalte skittene triks.
Heldigvis klarte glimtguttene å ikke la seg provosere. Jeg husker med skrekk en tidligere kamp mot Viking da de ikke var nok forberedt.
Det ble ikke mye søvn på meg inatt. Men jeg føler meg ikke trett her jeg sitter i godstolen og ser snøen som laver ned. På grunn og mye vind blåser snøen vannrett.
Jeg skal hente bilen som står på Tverlandet.
Jeg må først ta bussen inn til City nord og så bytte buss til Tverlandet.
Jeg kan eventuelt gå herfra til riksveien, men slik været er nå velger jeg ikke dette.
En fantastisk opplevelse å være blant publikum da 69 musikere urfremførte Kristine Tjøgersens verk Pelagic Dreamscape.
En hyllest til sårbarheten. Instrumentene ble brukt noe uvanlig for å få frem lyden av fugler, fisk, fossefall, bølger og også lyder som skremmer. I havet er det særlig skyting med seismikk som. Fisker er avhengig av hørsel for å kunne orientere seg og den høye lyden skader dem. Forfatteren ønsker å vise respekt for livet.
Vi må ikke miste livet slik vi alltid har opplevd å ha det. Komponisten håper å gjøre oss mer bevisst på hva vi står i fare for å miste.
Jeg håper noen vil lage en film som kan vises samtidig med at orkestret spiller. Det var til tider vanskelig å vite hvilke fugler eller fisker som ble illustrert.
Uansett digget jeg musikken til unge Kristine født 1982. Lykke til med nye komposisjoner.
Feast av Daniel Bjarnaso, som også var konsertens dirigent, falt i smak hos meg.
Tematikken: Døden som en del av livet. Man skal huske at man lever og ikke ta livet som en selvfølgelighet.
Livet skal være en som en fest og det kom godt frem i musikken.
Enigmavariasjonene av Edward Elgar var siste på programmet.
Variert musikk som skulle illustrere venner av komponisten.
En flott konsert som jeg er veldig glad for å ha opplevd.
Hadde jeg ikke igjennom mitt medlemskap i Arktisk Filharmoni sin venneklubb kjøpt samlet billetter til alle konsertene deres ville jeg aldri gått på denne konserten.
Jeg vet aldri hvordan jeg vil oppleve de enkelte konsertene. Og ofte blir jeg gledelig overrasket slik som på denne konserten.
Årets kalender består av bilder fra Bodø By tegnet av Terje Berg.
Hans onkel var Terje Nilsen og han er i familie med Fotball-familien Berg.
Månedens bilde er fra Reinslettveien i Rønvik.
I utgangspunktet viser kalenderen 30 ubrukte dager. Nedenfor et bilde av min egen kalender. Nesten ingen helt ledige dager og da er ikke oppgavene jeg har på kontoret medtatt.
Årets siste skattemelding mva. er under produksjon, men enda står det bilag i kø på kontoret. Heldigvis ikke så mange som tidligere år og det skal bli godt å slippe å tenke på alle fristene som stresser meg neste vår.
Planen min er at firmaet mitt skal legges ned på denne tiden neste år. Og det føles veldig riktig.
Idag har jeg virkelig fått holde henne I fanget mitt. Hun sov for det meste, men den gode følelsen av å holde henne tett inntil kroppen kan ikke beskrives.
Dette bildet er tatt før påske og jeg merket stor forskjell på vekten hennes idag. Det er utrolig hvor fort sånne småttinger vokser. Og godt er jo det. Nå gleder jeg meg over hver gang jeg får holde rundt henne.
Altanflagget er oppe og glimtarmbåndet sitter på armen min.
Det ble en spennende kamp mot Fredrikstad som heldigvis endte med med seier 0-2 for
Bodø Glimt. Fredrikstad var vanskelig å skåre mot og gode i forsvar.
Men jeg var aldri redd for at de skulle tape og gleder meg til resten av kampene i eliteserien 2024.
Mye god mat etterhvert. Noe til boknafisk og noe til tørrfisk.
I tillegg er en torsk oppdelt og lagt i fryseren.
Heldige oss som har fått kjøpe fisken av venner.
Vi er nå kommet hjem. Jeg er heldigvis nesten helt god etter smellet jeg fikk tidligere i uka.
Det er alltid godt å komme hjem til vann i springen og vannklosett.
Påskepynt laget av ett av barna for veldig lenge siden. Koselig med påskepynt.
Jeg og min kjære er alene på hytta nå. Det merkes veldig godt at Max og Ivo er dratt hjem.
I tillegg merket vi godt at vår svigerdatter ikke har passet på å holde vedovnen varm.
Det var ganske kaldt da vi sto opp i morrest.
Nedenfor noen bilder av påskepynt.
