Jeg elsker å vandre langs en strand og lete etter skjell. Særlig mange spesielle skjell fant jeg da vi var på ferie på Filippinene for noen år siden. Det er selvsagt ekstra fint å vandre på varm sand, men også en tur langs en strand her hjemme er bra for sjelen. På vinteren blir dette kun en skjelden gang, men på sommeren samler jeg stadig nye skjell til samlingen min.
Lys og skygge vist på bildet vekker ikke en reaksjon i utgangspunktet.
Dersom man tenker i overført betydning stiller saken seg anderledes.
Desverre er det mange som lever på skyggesiden og plages med vonde tanker. I disse dagene med sosial distansering har nok disse det ekstra vanskelig.
Håpet mitt er at verden om ikke altfor lenge skal bli normal igjen. Verden blir nok aldri som før epidemien og på noen områder tror jeg den blir bedre.
Bare noen tanker jeg fikk av bildet jeg tok. Selv har jeg det kjempebra selv med alle restriksjonene. Det eneste jeg virkelig savner er å kunne møte mine turnvenninner til trening og mine venninner fra folkeskolen til treff på kafé.
Ny rett hvor potet er en av indigrensene. Min jobb var å koke potet. Det gikk ikke helt på skinner. Potetene var store og jeg måtte dele dem før koking. Selv om kniven var liten var den veldig skarp. Selvfølgelig skar jeg meg i venstre tommel så blodspruten sto. Jeg ropte om hjelp og besvimte nesten. Min kjære kom til unnsetning og fikk satt på plaster slik at blodet sluttet å renne. Heldigvis var det venstre tommel så jeg er ikke altfor handicapet.
Den hjemmelagde gryteretten smakte helt nydelig. Selv min kjære var overrasket over hvor god den ble.
Rødvinen passet veldig bra til måltidet. Og hadde kanskje litt skyld i uhellet med kniven siden jeg åpnet den tidligere på kvelden.