Med god hjelp fra min kjære er endelig jobben gjort. Nå igjenstår å få sekkene levert på Iris.
Jeg er kjempeglad for å bli kvitt alt som ikke lenger var nødvendig å ta vare på.
Og puster lettet ut med den kopp kaffe med noe godt til. Sukkerbomber kaller min kjære det jeg nyter.
Først måtte jeg nesten grave frem bilen. Den var omringet av våt slaps. Siden jeg ikke hadde støvler på meg ble jeg veldig våt på føttene, men jeg kom meg til treningsstedet.
Vi trener i en gymsal på en skole. Noen hadde slukket lyset i salen og døra inn til lysbryteren var låst. Etterhvert fikk treneren vår kontakt med ei som jobber som lærer på skolen. Hun kom etterhvert med nøkkel. Dermed hadde vi lys, men så ville ikke musikken vi skulle danse til fungere. Ikke enkelt å forstå koblingen mellom pc og høytaler. Dermed måtte vi tilkalle hjelp igjen.
Det ble ikke noen lang trening, men vi var veldig effektiv den tia vi hadde til disposisjon. 3 av 4 danseøvelser er nesten i box. 4 forskjellige melodier er satt sammen slik at vi kan turné sammenhengende.
Dette var siste treningen før julehelga. Neste uke skal vi istedet treffes hjemme hos vår trener for skravling med ost og vin.
Det ser ok ut på dette bildet, men det har lavet ned våt snø i hele dag.
Jeg hadde flere stopp med bilen idag og selv etter få minutter borte måtte jeg koste av bilen. Og nesten før jeg var ferdig på en side var rutene full av snø.
Sørpespor på veiene og veldig ekkelt å kjøre.
Jeg skal på turntrening i kveld og håper på bedre vær.
Jeg bestillte en pakke fra Fjellsport. Og idag fikk jeg beskjed om å hente den i en postboks utenfor Universitetet.
Jeg har lagt merke til noen bokser med flere luker når jeg har gått tur med Nara.
Jeg visste altså heldigvis hvor jeg sannsynligvis skulle hente pakken.
Men hvordan få åpnet boksen?
Jeg skulle hente pakken via en app. Jeg lastet den ned og opprettet en profil.
Neste steg var å oppsøke postkassene.
Jeg skulle lete etter en boks kalt Ramona.
Jeg trykket så på henteknappen på mobilen.
Da dukket bilde av boksen opp på mobilen og det lyste rødt på en av lukene. Ny knapp på mobilen hvor det sto: lås opp.
Jeg trykket på den og vipps hadde jeg pakken i hende.
Det går ann å sende pakker via appen også.
Makalaust.
Jeg brukte lang tid for å grave frem bilen idag og mens jeg var der måket min kjære vei både til inngangsdøren og parkeringsplassen.
Det har ikke kommet mer snø. Det har vært blå himmel og sol. Fint vær med andre ord.
Jeg må en tur til sentrum idag. Og bilen er nesten begravd i all snøen som har kommet i løpet av natten.
Heldigvis er det klar himmel og ikke ny snø på vei.
Jeg satte mine fotspor på verandaen. Siden jeg skjelden har noe på føttene var det ganske kaldt i snøen. 
Jeg sitter hos mamma og ser at Glimt leder 2-0 til pause. Nå laver snøen ned på Aspmyra.
Ikke enkelt for Lillestrøm å skåre 3 mål for å vinne kampen.
Nedenfor bilde av mamma sin supporterskjorte med signaturene til Dutte og Ørjan Berg.
Og et bilde fra snømatta.
Det går sakte fremover når det gjelder makuleringen. Min kjære irriterer seg veldig når det gjelder de hvite strimlene som ligger rundt overalt. I går kveld ville han at jeg skulle rydde opp etter meg. Jeg blånektet. Siden jeg skulle fortsette idag var det jo ingen vits å ta den jobben før all makulering er gjort.
Han får heller være sur så lenge dette pågår.
Kveldsmat. Laks som er pakket for å spise den rå. Min kjære steiker den på panne og lager en nydelig saus til.
Veldig godt sammen med potet og gulrot.
Til maten drakk jeg vann.
I tillegg drakk jeg boks nummer 2 av crush. Denne gangen med smak av mango og pasjonsfrukt. Denne smakte bedre enn gårsdagens. 
Denne lille makuleringsmaskinen kjørte seg fast med det samme jeg begynte makuleringen.
Min handymann fixet den, men jeg skjønnte at det ikke var mulig å bli ferdig til jul dersom jeg skulle bruke denne.
1 time før staples stengte kjørte jeg dit og kjøpte en større maskin.
Den funker bra og jeg kan legge flere ark inn og la maskinen arbeide på egen hånd. Den er både stor og tung og må derfor stå nede i gangen mens den er i bruk.
Det betyr mye trim på meg som springer opp og ned trappen.
Neste problem er å bli kvitt makulaturen.
Ser ut til å bli et helt vognlass etter hvert.
Da jeg kom hjem etter handleturen og oppdaget at doen igjen var tett bar det i gråtingen med meg. Vi må nok bestille hjelp av eksperter for å blåse opp rørene.
Det er skjelden jeg tar til tårer. Men alt føltes håpløst akkurat da.
Min kjære prøvde å trøste meg. Han hadde ikke skjønt at doen var blitt tett igjen.
Sitat han: gråter du fordi du ikke får skylt ned etter deg?
Jeg var nesten utrøstelig, men måtte etterhvert le av han.
