I disse romjulstider er det mye snakk om vekt og dårlig samvittighet.
Jeg er så heldig å kunne spise alt jeg ønsker uten at dette slår ut i vektøkning.
Jeg er glad i snop, men ikke i store mengder. Jeg kan lett stoppe selv om skåla ikke er tom og jeg har aldri likt potetgull.
Unntaket er seigmenn. Jeg spiser gjerne en hel pose i løpet av en kveld.
Luft i magen har jeg vært plaget av så lenge jeg kan huske, men luft veier ingen ting og øker ikke vekta.
Jeg gikk selvfølgelig opp de tre gangene jeg gikk gravid, men vekta stabiliserte seg fort.
Jeg har altså opplevd hvor mye tyngre alt blir når vekten øker.
Jeg har forstått at det ikke kun er overspising som gjør at noen blir overvektig.
Jeg synes det er rart at det ikke forskes mer på fordøyelse. Det må jo være en grunn til at jeg kan spise så mye jeg gjør uten at jeg legger på meg. Og jeg spiser mye.
Ellers lykke til til dere som må kjempe for å finne normalvekta etter all julematen.
Nedenfor et bilde av skuffen hvor snopet vårt lagres. Den er ekstra full nå.
Det går en stund, med å tylle i seg snop. Men når det blir hver dag, i månedsvis, så merkes det med et par kilo på meg også. Selv om jeg ikke lett legger på meg. Tåler en del før det merkes. Men nå var grensen der igjen, gidder ikke streve med å gå ned, så stopper heller før det er blitt for mye 😀