Her sitter mamma (98) på hytta vår som var hennes barndomshjem. Hun mimrer litt der hun satt. Hun husket at hun flere ganger hadde ansvaret for fjøs og hus mens foreldrene var bortreist, da hun selv var bare 12 år. Man ble voksen tidlig den gang. Hun hadde en yngre fosterbror og ei litt enkel kvinne som også bodde hos dem. Rart hvordan gamle folk husker så godt det som hente for lenge siden. Det er ingen andre steder i verden mamma ønsker å være enn her. Heldigvis fikk hun seg en tur hit etter at hun brakk et bein i låret og måtte fraktes til sykehuset i redningshelikopter. Nå må hun trene hele vinteren for å kunne komme tilbake hit neste vår. Lykke til mamma.
