En vakker høne (eller er det en hane) jeg traff i påsken kan symbolisere fremtiden vår. Idag har vi hatt besøk og også vært på besøk. Aldri mer enn 4 personer i samme rom. Det føles godt å treffe venner. Vi hadde mye å snakke om som vanlig. Og selv om vi også snakket om viruset, glemte vi fanskapen i perioder. Måtte livet vårt igjen bli tilnærmet lik slik det var før 12.mars. Eller fase 3 som de snakker om på Tv. Nå skal vi vistnok avansere til fase 2 i ukene som kommer. Åpning av barnehager og skolen for de minste skolebarna. Også det meste annet utenom kulturarrangementer og fotball / idrett. Jeg krysser fingrene for at smitten ikke skal øke igjen her i Norge. Ute i verden ser det ikke like lyst ut. Takk til vår regjering og ledere som var snarrådig og stengte ned i tide.
