Jeg er så heldig å være medlem i en veldig stor familie. Veldig mange av dem bor i mitt nærområde. I tillegg har jeg 2 fantastiske jentegruppa som jeg treffer gjevnlig.
Idag var vi 12 stk. fra de jeg gikk på folkeskolen sammen med. Det var kun jenter i klassen.
Den andre jentegruppa jeg er en del av er turngjengen.
Jeg har altså veldig mange å prate med. Jeg trenger ikke å føle meg ensom.
Det er fryktelig trist når det skrives om at 1 av 5 føler seg ensom.
Noe er feil i samfunnet dersom dette er riktig.
Hvem sin feil kan det være? Hvilken aldersgruppe gjelder dette?
Hva skal til for å endre statistikken?
Jeg vet ikke, men det er veldig trist for dem det gjelder.
4 kommentarer
1 av 5 er snittet av alle aldersgrupper, mener tallet er høyere: 1,3 eller noe. Feil i samfunnet? Hvems feil? Det er gode spørsmål enhver burde ta seg tid til å faktisk tenke på. Fint å lese hvordan du har det, så mange fra folkeskolen, det er imponerende. Selv har jeg muligens kontakt med 4-5 fra grunnskolen, og det er bare i sosiale media. Her i Drammen er det bare snuppen min og meg, de vi kjenner og omgås her er folk vi har blitt kjent med etter vi flyttet hit. Vi har det bra da, det er det viktigste, så kan man prøve å gi litt av det videre til andre som ikke har det like bra. Klem til deg 🥰
Nettopp. Jeg vet ikke svaret.
Og for meg er det stor forskjell på å være ensom og å være alene. Jeg liker å være alene, og velger det ofte selv, men ensomheten kan komme da om det blir for mye alenetid, eller like godt når jeg er omgitt av masse mennesker. Jeg tror ikke det er noe enkelt svar på dette heller. Men opplever at det er fort gjort å få ensomhetsfølelsen når kreftene ikke strekket til for å ta initiativ selv.
Jeg synes også det er fint med alenetid så lenge jeg vet ar den ikke varer altfor lenge.