Reisen hjem startet med at vi ble hentet på hotellet klokka 13.00 og kjørt til Flyplassen. Her ventet en lang kø for innsjekking. Det var fryktelig mange folk som skulle reise. Vi skulle etter planen reise klokka 16.40 men etter at vi alle var inne i flyet klokka 17.30 fikk vi beskjed om at vi kanskje måtte vente i 5 timer inne i flyet før vi fikk dra. Etter 2,5 timer fikk vi heldigvis dra. De solgte vann før vi lettet og etter mange klager satte de på klimaanlegget slik at vi fikk puste. Det var 40 grader inne på flyet og veldig ubehagelig. Klokka 3 lokal tid i Bodø landet vi endelig. Men prøvelsens tid var ikke over. Vi satt ganske langt bak i flyet og kun 10 personer fikk forlate flyet pr. pulje til en sjekk av ganske mange personer fra Bodø kommune. Egentlig gjorde de ikke noe annet enn å samle inn et skjema vi allerede hadde fyllt ut. Vi kunne snakke med en lege dersom vi ønsket dette og de som ikke hadde ordnet seg med skyss hjem fikk hjelp av kommunen. Jeg skjønner ikke at dette skulle ta så lang tid. Først etter 2 timer var vi ute av flyplassen. Vi hentet vofsene hos min sønn og kjørte hjem. Vofsene var selvfølgelig hysterisk glade for å se oss. Vel hjemme stupte vi til sengs etter en svært strabasiøs reise. Nå skal vi holde oss hjemme i 14 dager.
Våknet utpå natt til fredag med veldig vondt i halsen. I disse koronatider føltes det ikke greitt. Jeg har nyst endel denne uka og siden dette ikke er et symptom på koronavirus regner jeg med at alt er ok. Jeg følte meg ikke helt i form i tillegg og dagen ble brukt til å slappe av på hotellet. Vi var kun ute for å spise middag. I Norge stenges det meste ned. Helt utrolig å være vitne til dette her fra ferieøya. Vi fikk 2 nye statsråder igår. Venstres leder gikk endelig av og en ny kunnskapsminister utnevnt. Som ny fiskeriminister ble Bodøgutten Odd Emil Ingebrigtsen utnevnt. Jeg har stor tiltro til han. Han overtar i en svært vanskelig tid for oss alle. Vi har fått vite at vi må være i hjemmekarantene i 14 dager etter at vi kommer hjem. Vi fikk beskjed fra TUI om at Bodø kommune forlangte at vi måtte skaffe privat skyss fra flyplassen og hjem. Dersom vi kjente antydning til forkjølelse kunne vi ikke bruke taxi eller buss. Etter planen skal vi lande ved midnatt. Skal vi beordre noen til å hente oss på den tiden? Og i tillegg eksponere dem for smitte? Jeg er veldig usikker på hva vi skal gjøre. Vi kan ikke gå hjem heller.
Rolig dag. Jeg og min mann spiste lunch like ved hotellet. Tapas og en flaske rødvin. På kvelden satt vi en stund på terrassen hos min søster. Vi spiste middag på Senteret sammen med ei venninne som for tiden er på ferie i Puerto de Morgan. Vi havnet etterhvert på Shamrock. Dansing til live music. Innimellom en titt på alle virusnyhetene. Alt blir visst stengt ned i hele Norge. Det er mange som vil merke dette på økonomien. Vi har fått beskjed om 14 dagers hjemmekarantene fra vi kommer hjem. Vi skal nok finne noe å gjøre disse dagene.
Båttur til Arginegin. Det er ikke mye som minner om den fiskerlandsbyen vi en gang bodde i. Her er noen bilder fra kaia vi kom til med båten. Et minnested for forliste sjøfolk og forlatte båter og fiskeredskap. Sjømannskirken lever i beste velgående. Masse folk som spiste vafler og en som ropte ut hvem som hadde vunnet i et lotteri. Vi spiste en god lunch før vi tok bussen tilbake. På kvelden spiste vi på Den norske baren. Jeg spiste kjøttkaker. Hjemme i Bodø avlyser de alt. Både treninger og stevnet vi skulle på i Finnsnes er avlyst. Jeg har mange billetter til forestillinger i Stormen som det ikke blir noe av. Hotellene mister alle gjestene siden mange store konferanser avlyses. Min eldste sønn jobber fra hjemmekontor inntil videre og mange sitter i karantene. Regner med å finne en spøkelsesby når vi lander der lørdag kveld. Og det er kun 3 som har fått bekreftet at de har fått viruset. Her i Syden går livet sin vante gang.
Bilder fra hotellet vi bor på. Porlamar. Ble en fin dag med en tur i bassenget før jeg fikk en behandling for føttene mine. På kvelden spiste vi på La Cantina. Nydelig mat med vin til. Tilslutt danset vi natten inn på Nora Nora. Ingen snakk om virus her på ferieøya, men vi får med oss nyheter hjemmefra om diverse avlysninger.
Frokost på pub. Vandring på strandpromenaden og stopp på en strand bar for dagens første øl. Etterhvert kom også min søster og et par til. Vi spiste en lett lunch før vi dro tilbake til hotellet vårt. Det heter Porlamar og ligger i en dal veldig nærme selve Pourto rico. Nærmeste senter heter Olasenteret. På veien hjem handlet vi matvarer for en enklere frokost mandag. 28 varmegrader er deilig, men vi blir litt utslått og sov noen timer før middag. Vi var 4 par som spiste sammen på en gresk restaurant. Alle spiste en lammerett (kleftiko). Det smakte fortreffelig. Etterpå gikk vi til hovedsenteret hvor vi besøkte 2 steder. 1 mojito pr sted på meg. Etterhvert vandret vi hjem hånd i hånd. En typisk sydendag for oss.
Det ble en veldig trivelig lørdagskveld sammen med min søster og hennes mann. Etter å ha spist middag havnet vi på en irsk pub med live music. Rockefoten fikk virkelig rørt på seg. Og endelig kunne vi danse sving så skjørtet flagret. De 2 som sto for musikken var kjempe flinke. Og det ble mye allsang og liv. Det ble etterhvert ganske fullt på dansegulvet. Vi har fått en veldig allright leilighet i et rolig område. Vi sovnet fort og våknet ikke før langt utpå formiddagen. Ny oppdatering kommer.
Indrefilet med god rødvin. Nydelig mat like nedenfor hotellet vi bor. Fint å treffe min søster og hennes mann som allerede har vært her en uke. En lang men trivelig flytur er over. Vi er fornøyd med rommet. Vi ser havet like nedenfor der vi bor. Været ser ut til å være på vår side denne uka. Gleder meg til i morgen og til å føle sola på kroppen. Mer oppdatering kommer i morgen.
Vi bestemte oss idag for hvilket kjøkken vi skal bytte til. Det ser kjedelig ut på bildet, men blir nok bra når de riktige fargene er på plass. Har jeg glemt noe tro? Vofsene er levert til vår eldste sønn. De har lagt seg ved ytterdøren. De venter nok på at vi skal hente dem. Bra at de helst vil være sammen med oss, men leit å forlate dem når de føler det slik. 1 uke klarer de vel å vente på oss?
