Da Norge stengte ned la jeg prosjektet Parkengenser bort.
Jeg og to av mine søstre har laget flere spesielle gensere til bruk under byens store festival. Parkenfestivalen 2020 ble selvfølgelig avlyst. Neste år håper vi at den blir avholdt og til da må genseren være ferdig. Jeg er ferdig med selve bolen, men den skal pyntes med lommer til alt man trenger på en festival.
I tillegg skal det lages festivalklapper og lue.
Mine søstre er ferdig med sine gensere med tilbehør. En av mine søstre har også laget munnbind i samme stil.
Vi liker å skille oss ut akkurat denne helga i august. Lytte til musikk, litt vin og øl og ha det artig sammen.
I år ødela en pandemi for oss, men neste høst satser vi på en festhelg igjen.
Da jeg var ung hadde jeg alltid et håndarbeide liggende fremme. Og jeg klarte å få ferdig det jeg begynnte på. Nå har jeg også diverse håndarbeide liggende, men jeg har ikke tålmodighet til å gjøre dem ferdig.
Dette bildet synes jeg ble veldig fint og det minner meg om dengang jeg koste meg med håndarbeide. Dette var mens guttene var små.
Som vanlig hadde jeg det travelt da jeg skulle tilbake. Jeg skulle gå over gangfeltet og ventet til bilen som kom mot min høyre side stoppet.
Jeg glemte å se mot venstre og begynnte å gå over. Plutselig var det som om noen stoppet meg. Jeg følte nærmest at noen puffet meg bakover. I det samme dundret en bil foran meg over gangfeltet.
Det var skikkelig ekkelt å tenke på hva som kunne ha skjedd.
Dette bildet er minst 70 år siden det alltid har hengt på stueveggen på hytta. Det henger der idag også. Enn så lenge er det ikke forvist til soverommet.
Jeg elsker dette bildet. Noe så harmonisk. Josef var jo ikke biologisk far til Jesus, men tok seg gjerne av ham likevel.
