Det jeg husker aller best fra realskolen er en tom pult. Da vi kom tilbake til skolen etter påskeferien var vi blitt en elev mindre. Noen ungdommer hadde kommet ut for et fryktelig uvær på tur i fjellet. En fra klassen vår frøs ihjel. Når noe slikt skjer idag settes det ned kriseteam. Elevene får hjelp til å takle sorgen. Den gang pratet vi ikke om det som hadde skjedd. Den tomme pulten har etser deg inn minnet. 

Sjenerte lille meg var ikke lærerenes yndling. I faget fysikk hadde vi en håpløs lærer. Han hadde sine yndlingselever som ofte ble hentet til tavla og som han holdt i handa og hjalp skrive svarene. Disse fikk gode karakterer. Jeg derimot fikk ingen karakter da året var over. Siden ikke han visste hvem jeg var etter et helt skoleår. Det var mye rart som skjedde i timene. Noen av guttene tror jeg han hatet og det ble nesten slosskamper i auditoriet. Heldigvis kom jeg inn på gymnaset uten karakter i fysikk. Jeg valgte engelsklinja og ble rødruss etter 4 år. 4 år fordi jeg strøk i matte  og måtte ta andreåret på nytt. Dermed ble det russefeiring i 1969 og altså fest 50 år etterpå denne helga. 

Noe som var veldig viktig var at noen skulle sove middagskvild hver dag. Da måtte vi barna være veldig stille. Dette var ikke noe artig for oss. Tenker at mamma måtte være lur og finne på ting for oss å gjøre. Noen ganger fikk vi litt godter (brunsukker?) dersom vi klarte å holde munn mens sovetiden varte. Morfar eller far som vi kalte han, lå på en vedkasse i kjøkkenet. Når han våknet ble vi veldig glad. 

Vi bodde ganske trangt. Mormor og morfar, mamma og pappa og vi fire barn som var født før vi flyttet til Bodø. I tillegg ei eldre dame som bodde hos oss på legd. Stua ble kun brukt i jula til opphold. Ellers sto den på stas. Tenk den opplevelsen det var å få komme inn dit til et pyntet juletre og lukta av ovnen som ellers sto til pynt. Nu når jeg sitter i samme huset og tenker tilbake kan jeg kjenne denne julelukta. Vi hadde alltid julenisse som kom og delte ut pakkene. Denne nissen manglet en finger og var flink til å danse omkring i stua. Det tok mange år før vi skjønte at det var en fra nabohuset som var nissen. 

I dag føles det rart at ikke hele huset ble brukt mer. Hadde nok noe med at det skulle mye ved til å varme opp et ekstra rom. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I dag er det 50 år siden jeg giftet meg i Bodø Domkirke. Dette ekteskapet var nok dømt til å mislykkes. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om det presten sa. 7.juni var den gang en festdag for Redningsselskapet. Ute i parken utenfor kirka var det et musikkorps som spilte. Særlig hørte jeg trommene. Senere fikk jeg vite at det  var min nåværende ektefelle som slo på skarptrommen. Han var i militæret og spilte i militærkorpset. 

Ekteskapet varte i 3 år og resulterte i en fantastisk sønn. 

Desverre lever han ikke og hadde ekteskapet vart , måtte jeg likevel ha feiret gullbryllupsdagen  alene.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Fred over hans minne. 

For å fortsette historien fra igår. 

Hvordan fortelle min mann at vi skal bli foreldre igjen? 

Jeg mente selv at jeg hadde antydet at jeg følte meg morgenkvalm. Vi var på nyttårs fest hos naboen. Det var ganske mange på festen. Da klokka nærmet seg 24 og året 1987 tok til, følte jeg at det var på tide å dra hjem. Jeg sa visst til de jeg satt sammen med at jeg trodde jeg var gravid. Da min mann spurte dem om hvor jeg var blitt av, sa de at jeg hadde sagt at jeg var gravid og hadde gått hjem. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gjett om han ble paff. Han var først ikke helt enig i at det var en god idé, men han ble glad for overraskelsen veldig snart. 

Jeg oppdaget fort at det ikke var enkelt å bli hørt på som dame på en mannsdominert arbeidsplass. Jeg kunne komme med forslag som ingen ville høre på og neste dag sa en mannlig ansatt det samme. Da var det plutselig ok. 

Som 37-åring var jeg så lei av både jobben og av ikke å bli tatt alvorlig at jeg måtte finne på noe lurt. 

Jeg tenkte at det ville vært ok med 1 års permisjon med lønn. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Uten å si noe til min mann fjernet jeg spiralen og håpet å bli gravid. 

Før det var gått en måned var permisjonen i boks. 

Jeg pleier å si at vår datter er et resultat av mobbing på arbeidsplassen. 

Jeg har selvfølgelig aldri angret på denne impulshandlingen. 

Tvangstanker er ikke morsomme og helt forkastelige. Jeg har nesten hele mitt voksne liv drevet med denne sporten. Når jeg følte at jeg hadde sagt eller gjort noe dumt prøvde tankene mine å endre på historien. I tankene som kom når jeg skulle sove opplevde jeg situasjonen på nytt og på nytt. Jeg prøvde å gi episodene ny slutt. Hva om jeg hadde sagt eller gjort noe annet?

Selvfølgelig nyttet det ikke. Gjort er gjort og sagt er sagt. Dette prøvde jeg å fortelle tankene mine uten å lykkes. 

Jeg tror jeg var i 40 – årene før jeg sluttet med denne håpløse sporten. 

Til dere som har slike tvangstanker. Det er mulig å bli kvitt plagene. 

Denne bloggen skal også omhandle en Londontur. Egentlig er det fryktelig lenge siden. Jeg og min mann reiste sammen med turfølge fra Bodø. Før turen kjente vi ingen av dem vi reiste sammen med. I løpet av uka vi var der ble vi en sammensveiset gjeng som hadde det veldig morsomt. Stampuben vår het the Swan. En irsk pub med levende musikk og allsang. 

Noen uker etter at vi var hjemme igjen fikk vi et brev fra broren til min mann som bodde i Fredrikstad. Vedlagt var det klippet ut et bilde fra Fredrikstad avis. Bildet viste min mann og pianisten på puben i full allsang. 

Under bildet sto det: Typisk engelsk publiv. 

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Litt av et sammentreff.