Noe som var veldig viktig var at noen skulle sove middagskvild hver dag. Da måtte vi barna være veldig stille. Dette var ikke noe artig for oss. Tenker at mamma måtte være lur og finne på ting for oss å gjøre. Noen ganger fikk vi litt godter (brunsukker?) dersom vi klarte å holde munn mens sovetiden varte. Morfar eller far som vi kalte han, lå på en vedkasse i kjøkkenet. Når han våknet ble vi veldig glad.
0 kommentarer