Jeg er helt enig med Bodø Nu sin vurdering av konserten. Og også imponert over den gode anmeldelsen av konserten av Mariell Tverrå Løkås. Det er sjelden kost å oppleve seriøse anmeldelser av konserter i Bodøavisene.
Jeg koste meg masse under konserten. Egentlig burde det vært en ståkonsert. Jeg skulle gjerne danset foran scenen.
Aller best likte jeg samarbeidet mellom arktisk Filharmoni og bandet til Kvernberg.
Ordet heseblesende passer fint sammen med vakkert når jeg skal definere konserten.
Jeg er usikker på når jeg for første gang hadde akkreditering som frivillig under det som nå heter Nordland Musikkfestuke. Opprinnelig het det Olsokdagene.
Bodø Domkirke var sterkt inne i bildet når det gjaldt arrangering.
Jeg ble involvert fordi min datter begynte å synge i barnegospelkoret der som 5.åring i 1992.
Jeg skrev dagbok fra 1993 og til år 2000 og allerede i 1993 var jeg involvert som kjøkkenhjelp. Etterhvert ble det jobb som medarbeider når forestillinger skulle innøves. I 1995 ble stykket Noahs ark satt opp i Domkirken.
Etter dette har jeg vært frivillig alle år utenom 1 år da vi reiste på ferie samtidig som Musikkfestuka.
Jeg har hatt veldig mange roller som frivillig. Et år hadde jeg også artistkort. Jeg var på scenen som festdeltager under en operaforestilling.
Herr Petters lovsang har jeg arbeidet med gjennom flere år. Kostymeansvarlig/ påklederske det året Anders Baasmo Christiansen spilte herr Petter og Esben Skjønberg han Tykje.
Det ble en helt fantastisk oppsetning med en svært ung Baasmo Christiansen.
De siste årene har jeg kun tatt på meg enkle oppgaver. Også disse oppgavene må ivaretas.
Jeg har bestemt meg for å tenke at jeg støtter kommunen min istedet for å fokusere på at jeg ikke sjekket ordentlig før jeg parkerte.
Så til forestillingen som jeg likte veldig godt.
Jeg digger Frode Fjellheim som komponist.
Denne forestillingen kaller han en samisk opera. Hovedpersonen sang helt nydelig på samisk. Ellers hadde han en klar nordnorsk dialekt og også jeg kunne få med meg selv om jeg hører dårlig.
14 musikere fra Arktisk Filharmoni, 2 gode dansere og Soetkin Baptisk som sanger skapte en fantastisk forestilling.
Jeg smilte hele veien til bilen inntil jeg fant parkeringsboten.
Jåssunganfestival på lørdag har flere år vært en del av Bodø Jazz Open. Det er første året jeg har vært med på dette eventet som frivillig. Det passet fint at jeg kunne få oppleve mitt barnebarn under en av konsertene. Hun stortrivdes blant alle barna som satt foran scenen. Hun likte også musikken, men å kravler rundt på gulvet sammen med de andre var nok best.
En veldig stolt bestemor kunne se hvor godt hun takler å leke i slike forhold.
Festivalen består av veldig mange forskjellige ting. På et av bildene ser dere Bædi og Børdi som hilser på barna.
Det var mulig å bli malt i ansiktet, dansekurs og faktisk også bading i havet med badstue eller matlagingskurs.
4 timer med forskjellige aktiviteter. For de minste barna var tegning og fargelegging populært.
Jeg var med og blåste opp fryktelig mange ballonger. De hører med når lokalene skal rigges for fest.
Det er fantastisk å se så mange glade barn og deres foreldre samlet. Det er lett å se hvor mye det betyr at det finnes frivillige som stiller opp. Og det er også flott å se at også de frivillige har det fint.
Festivalen ble startet i 2011 og jeg har vært involvert siden starten som både regnskapsfører og frivillig. Nå er jeg bare frivillig og trives med det.
Jeg møter mange hyggelige folk både blant de frivillige og blant publikum.
In the country, Solveig Slettahjell & Knut Reiersrud. : Remembrance. En hyllest til alle døtre, mødre og kvinner. Veldig spesiell med opplesing av tekst av kvinne vi så på bakteppet.
Tekstene er basert på søstrene Bronte’ og Emily Dickinson.
Etter konserten var jeg på Dama di og hørte på viser av Kornelius Vresvik.
Jeg har jobbet som frivillig I kirka I ikveld. Nattjazz er en årlig tradisjon i kirka og jeg har vært på veldig mange av dem. Årets tror jeg er den beste jeg har vært på.
Bodø Domkor er alltid med, men det er forskjellige komponister som gjester kirka.
Medlemmene i Bodø internasjonale foreninger skal takkes for et kjempegodt samarbeid med Bodø 2024. Det skal arrangeres julebord. Lillesalen i Stormen kulturhus er pyntet til fest.
Jeg liker å pynte til fest sammen med andre frivillige og håper gjestene blir fornøyd.
Koselig å vandre igjennem gågata på vei til bussen. Mye lysdekorasjoner og et flott julekulejuletre midt i glasshuset.
Da bror og svigerinne valgte hytta foran konserten fikk jeg og min kjære overta billettene.
Jeg var veldig fornøyd med musikken men ikke at hun pratet mye mellom låtene på dansk. Jeg fikk ikke med meg hva hun snakket om, men fikk vite etter konserten at hun snakket om krig og elendighet i verden.
Spesielt om hvor mange barn som lider.
Da hun avsluttet med arbeidernes kampsang gikk min kjære ut av konsertsalen.
Han var ikke veldig fornøyd med resten av konserten heller og jeg ble påminnet om hvorfor jeg enten går alene på konserter eller finner andre å gå sammen med.
Vokalisten Annisette er født samme året som meg (1948). Hun både danset og sang med kraftig stemme. Særlig rockelåtene satt som et skudd i mine ører.
Som vanlig klarte jeg ikke å sitte stille på stolen jeg satt på.
Vanligvis er det ståkonserter i svømmehallen scene, men sikkert siden publikum besto av veldig mange pensjonister hadde de plassert utover stoler.
Totalt var vi i overkant av 500 på konserten og publikum så ut til å kose seg.
En spesiell mann født i Bodø i 1904. Hans historie ble mesterlig fremvist i går kveld.
31 musikere fra Arktisk Filharmoni, 6 fantastiske sangere i Vocal art ( ikke bare sang de men oppstedte som gode skuespillere og dansere på Scenen) og 2 skuespillere fra Nordland Teater.
Imponerende senografi og videodesign gjorde at forestillingen ble helt fantastisk for oss publikum.
Desverre var ikke lyden helt perfekt før pausen og det var særlig vanskelig for meg som hører dårlig å få med meg teksten til skuespillerne.
Nydelig musikk og sang. Jeg skulle gjerne hatt litt teksting av sangene selv om jeg i hovedsak forsto hva de ville fortelle.
En liten gutt alene på scenen startet forestillingen. Dette skulle være Tandberg som liten undrende gutt i forhold til lyder og lydbølger.
Han startet opp Tandberg Radiofabrikk i 1933 og vi som er født på 1940 tallet har hatt flere av produktene fabrikken produserte.
Tandberg var en pioner når det gjaldt arbeidervelferd og ga like før andre verdenskrig fabrikken til et fond i arbeidernes navn. Selv bestemte han at han selv skulle være sjef så lenge fabrikken levde.
I 1978 tok han sitt eget liv etter at han ble nektet adgang til fabrikken som da var nesten konkurs etter sterk konkurranse fra utlandet.
En stor opplevelse å få historien fortalt med så fine detaljer og nyskrevet musikk.
