Da bror og svigerinne valgte hytta foran konserten fikk jeg og min kjære overta billettene.
Jeg var veldig fornøyd med musikken men ikke at hun pratet mye mellom låtene på dansk. Jeg fikk ikke med meg hva hun snakket om, men fikk vite etter konserten at hun snakket om krig og elendighet i verden.
Spesielt om hvor mange barn som lider.
Da hun avsluttet med arbeidernes kampsang gikk min kjære ut av konsertsalen.
Han var ikke veldig fornøyd med resten av konserten heller og jeg ble påminnet om hvorfor jeg enten går alene på konserter eller finner andre å gå sammen med.
Vokalisten Annisette er født samme året som meg (1948). Hun både danset og sang med kraftig stemme. Særlig rockelåtene satt som et skudd i mine ører.
Som vanlig klarte jeg ikke å sitte stille på stolen jeg satt på.
Vanligvis er det ståkonserter i svømmehallen scene, men sikkert siden publikum besto av veldig mange pensjonister hadde de plassert utover stoler.
Totalt var vi i overkant av 500 på konserten og publikum så ut til å kose seg.
