Litt ok at Salvesen puttet inn 4 mål den omgangen han var på banen. Egentlig hadde Viking og Bodø/Glimt blitt enige om en overgangssum. Men Salvesen bestemte seg heller for å fortsette i Bodø/Glimt.
Bodø/Glimt har kjøpt mange nye spillere de siste måneden. Noen har også forlatt klubben.
Desverre var en av dem Haikin som var keeper.
Klubben jakter en ny i hans sted. Det begynner å haste siden Europaeventyret fortsetter om en måned.
En minikalender jeg bruker når dager og uker skal telles i forbindelse med jobben min.
Denne og flere bilder i hovedkalenderen er malt med enten føtter eller munn.
Jeg synes bildene er vakre og får meg i godt humør.
Nå er år 2023 godt igang. Jeg er alltid nervøs for at jeg ikke skal rekke alle frister. Siden jeg har klart dette alle tidligere år går det nok bra i år også.
Jeg kom til å tenke på Nara og tårene bare trillet. Umulig å stoppe dem. En skikkelig sorgreaksjon som jeg trengte å føle på. Jeg savner henne mye, men har ikke følt på sorgen før.
Didrik og Emil synger begge så fint.
Det var helt fullt i Stormen kulturhus og veldig mange kjente. En fantastisk kveld.
Nå er jeg hjemme igjen. Min kjære ordner med kveldsmat. Kyllingvinger og chips + rødvin.
Siden det er Opera-galla er vi blitt oppmoda til å pynte oss.
Det skal jeg gjøre. Ikke galla antrekk, men noe som passer å bevege seg ute i på denne årstiden.
Min kjære ønsker ikke å være med på klassiske konserter. Det går helt greitt å gå alene. Jeg treffer alltid noen å skravle med i pausen.
På alle 8 konsertene har jeg samme setenr i salen.
Det betyr at også de som sitter vedsiden av meg blir jeg å treffe på hver konsert. Jeg er medlem av vennegjengen til Arktisk Filharmoni og får derfor billettene noe billigere.
Vi har et ungt par boende i huset og de ville kondolere på denne måten. Det føles veldig godt. Jeg tar meg i å lete etter Nara og jeg mener å høre henne av og til. Men så husker jeg at hun er borte for alltid og får vondt i hjertet.
Nara dukker hele tiden opp i tankene mine. Det første jeg tenkte på da jeg våknet var Nara. Hun har sovet i senga vår i alle år siden vi fikk henne. Ofte delte hun pute med meg. Litt kosing før jeg står opp har vært vanlig. Ikke rart at jeg savnet henne.
Ofte brukte hun å legge seg på gulvet veldig nært hjulene på kontorstolen min. Jeg tok meg i å se etter henne før jeg trillet på stolen. Det samme gjelder når jeg tar meg mat. Vanligvis kom hun for å å en smakebit hos meg.
Min kjære har ryddet vekk matskål og løpestreng. Han sliter enda mer enn jeg. Han er vant til å ha henne på fanget når han sitter i godstolen. Noen ganger når han satt ved dataen for lenge dyttet Nara i han. Hun ville ha han tilbake til godstolen.
Det vil nok ta lang tid før livet blir normalt her i huset.
Nå blir plutselig reiseannonser interessant for oss. Vi har ikke vært på noen reiser sammen siden covid-19 dukket opp og Linsi døde.
Nara ble da totalt avhengige av oss og kunne ikke være alene hjemme selv om vi knapt var utenfor døra.
Etterhvert blir nok sorgen og savnet etter henne lettere og vi vil nok sette pris på friheten.
