Vi har vært veldig plaget med å få båten i gear helt siden vi kjøpte den helt ny. Vi har flere ganger hatt båten til service uten ar det har hjulpet særlig mye. Den har fungert en stund og så er det samme elendigheten.
I sommer er det ekstra ille og vi tørr knapt å bruke den.
Idag har yngste sønn og min kjære hentet hyttebåten fra naustet den står i på vinteren.
I morgen planlegger vi å kjøre bybåten tilbake til Bodø for reparasjon. Vi håpet vi får et verksted til å hjelpe oss. Vi ønsker ikke å bruke det samme verkstedet som ikke klarer å reparere feilen.
Nedenfor et blomsterbilde som gjør meg i bedre humør.
Max skuer opp mot fjellet. Han har vært oppe en tur idag, men aller helst ville han vært der oppe hele dagen på egen hånd. Han må være bundet ellers stikker han av. Ivo kan springe løs her ned ved hytta uten å stikke av. Akkurat nå er han opptatt av 2 måker som beiter i bakken. Han har hatt flere løpeturer for å nå dem, men de flyr bare opp når han kommer og setter seg igjen nå han har gitt opp.
Det er ganske kaldt i lufta, men med riktig påkledning går det greitt å sitte ute.
De første multene er modne. Disse har jeg plukket på ei myr i nærheten av hytta som vi kaller Mormyra. Da min mormor ble så gammel at hun ikke klarte å gå langt etter multer ble det bestemt at all bær som ble plukket her skulle tilfalle henne. Da hun døde i en alder på nesten 100 år tilfalt denne retten mamma.
Nå er det jeg som er eldst i familien. Jeg klarer fint å vandre rundt på området enda og har ikke behov for en egen myr.
Endelig ser det ut som om jeg får bruk for genseren jeg startet med til parken 2020.
Parkenfestivalen ble avlyst pga Covid-19 både i 2020 og 2021.
Nå ser det ut som om jeg bør få genseren ferdig.
Vi er 3 søstre som pleier å strikke eller hekle gensere som passer sammen. Dette er 3 og for noen 4 genseren vi kreerer.
Vi legger ned mange arbeidstimer i prosjektene, men vi gjør det for å høyne stemningen når vi er på festivalen. Vi synes det er artig med den ekstra oppmerksomheten vi får.