Her sitter jeg i fjæra og venter på å bli hentet med båt. Jeg er rød i kinnene og håret spriker alle veier. Jeg har funnet multer og spist litt blåbær. Jeg merker det på kroppen at jeg ikke er noen ungdom lenger, men føler også at det er godt å bli svett og sliten.
Det er oppholdsvær og 17 grader i lufta. Nettopp slik jeg ønsker det.
En drømmedag for ungdommene som ferierer her. De ligger ute på havet og fisker i timesvis.
Nabohytta har flere barn på besøk og de har kjørt vannski og brukt andre leker som dras etter båt i full fart.
Det er ideelle forhold for slik vannsport her. En brei fjord uten holmer og skjær.
Min kjære benytter oppholdet av regn til å klippe plenen.
Stemorsblomsterkassen utfolder seg og strekker seg mot sky.
Livet er godt her på hytteområdet.
Her holder min handyman på med å lage drivhus av gamle vinduer. Et spennende prosjekt som er tenkt å gi oss mye deilig å spise.
Innimellom er det vedarbeide som foregår.
På bildet nedenfor kan dere se ved som er klar å bli hugget opp. Heldigvis ved bruk av en maskin. Øksa er nesten bare til pynt.
Jeg har vært på tur ovenfor hytta. Det er bratt og ulent terreng for en gammel dame fra nord.
Litt støl ble jeg, men jeg elsker å vandre i skogen på jakt etter bær.
På bilder en liten musling som trives langt inne i skogen.
Jeg fant også tegn på at høsten nærmer seg. Kantareller viser seg allerede frem.
Nå liker jeg høsten aller best så jeg gremmes ikke.
Nå er det bare vi to og Nara her på hytta. Det føles veldig stille her. Særlig Ivo gjør mye av seg, men det er kjempetrivelig å være mange her.
Noe av det siste min svigerdatter gjorde var å lage iskake til oss. Vi spiste alle i går kveld, men vi har litt igjen til dessert idag.
Ikke noe problem å fylle bøttene med bær.
Min svigerdatter og Ivo var også med. Vi ble skysset og hentet med båt, likevel var jeg ganske sliten etter 2,5 timer ute i skauen.
Det var godt plukkevær. Overskyet og litt over 10 grader. Ikke for mange insekter som håpet på å kunne stikke meg.
Nå er bæra kommet i fryseren og jeg kan endelig slappe av med å lese blogger og også skrive dette innlegget.
Et herlig måltid ute på terrassen. Yngste sønn har vært grillmester men vi andre har hjulpet til med tilbehøret.
Det ble også mat til våre 3 hunder som utålmodig måtte vente til vi andre var mette.
Nå fyrer vi i stampen for et utendørs bad.
Vi har fått oss kantklipper. Her er det veien ned til sjøen som barberers på begge sider. Stien har blitt smalere og smalere med høyt vått gress som har gjort oss våte langt oppover beina.
Og utstyret er upåklagelig. Den kan også kutte kratt og småbusker.
Et godt kjøp føler jeg. Og for en flott type som svinger på utstyret.
På bildet passerer vi Landegode på vei hjem med bybåten mandag kveld.
Jeg tipper at Nara er glad for at den lange reisen tok henne tilbake til hytta.
Hun er heldigvis ikke like redd for å være i båt som tidligere. Denne turen var det fint vær og lite bølger. Etter at vi hadde plassert båten i havna spaserte vi ganske langt før vi kom til et busstopp som kunne ta oss hjem. Desverre gikk det en buss like før vi kom og vi måtte vente 30 minutter til neste kom. Det gikk greitt vente siden busstoppet hadde skur med benk. Det begynte å fossregne mens vi ventet.
På bussen ble Nara veldig redd alle lydene og plingene, men vi kom oss da hjem.
Idag kom yngste sønn med sin nye Audi elbil og hentet oss.
En ny opplevelse for Nara. Hun roet seg fort etter at hun hadde kvittet seg med teppet som tilhører Max eller Ivo.
Siste etappe var med hyttebåten. Hun skalv litt i begynnelsen av turen og klamret seg til meg, men siden havet var snill med oss også idag roet hun seg.
På land kunne hun igjen vofse på måker. Et yndet gjøremål for henne her på hytta.
Noen ganger lurer jeg på hva hun tenker omkring en slik reise.
Selv om vi veldig sjelden er hjemme liker keiserkronen seg godt. En flott staude som villig kommer tilbake år etter år.
Min kjære har klippet plenen og foreløpig er det meste under kontroll. Sommerplanter har vi ikke kjøpt for å ha her hjemme. Kanskje jeg ordner med noen til verandaen i august.
Snart går turen tilbake til hytta.
Jeg er imponert over at det er mulig med så mange blomster på en stilk.
Og enda kan det bli flere.
