De første multene er modne. Disse har jeg plukket på ei myr i nærheten av hytta som vi kaller Mormyra. Da min mormor ble så gammel at hun ikke klarte å gå langt etter multer ble det bestemt at all bær som ble plukket her skulle tilfalle henne. Da hun døde i en alder på nesten 100 år tilfalt denne retten mamma.
Nå er det jeg som er eldst i familien. Jeg klarer fint å vandre rundt på området enda og har ikke behov for en egen myr.
Og slik håper jeg at det vil bli i veldig mange år enda.
Jeg må innrømme at jeg tenkte mye på mamma mens jeg vandret på myra og lette etter modne multer blant alle kartene.
Jeg fant nok multer til frokost i dagene fremover. Nesten ingenting er bedre enn de første skivene med multebærsyltetøy.
Jeg gleder meg til til alle turene jeg skal vandre rundt i området her på jakt etter skogens gull.
Jaggu lenge siden jeg har spist multer 🥰 klem til deg.
Veldig gode bær som du går glipp av.
Kom hit med noen da vel!! 😜
Litt langt kanskje.
Nesj.. kom til varmen! 😜
Det må ikke bli for varmt.