Mamma er i godt humør.

Mamma er alltid beredt når jeg ber om å få ta et bilde.

Det er fredag ettermiddag og vi ser på hopprenn. Min kjære og Nara er dratt hjem og jeg satser på at det går en buss når jeg skal hjem.

Jeg blir hos mamma og hjelper henne med kveldsmaten.

 

Max og meg

I kveld har jeg fått opplæring i hvordan passe Max fra lørdag til søndag. Både Max og jeg skal ha det fint. Mye å lære om hvordan diverse ting fungerer. Hvordan bruke TV og finne ønskede kanaler. Hvordan koke/lage kaffe. Hvordan låse og lukke ytterdøra og sist men ikke minst hvordan bruke uteboblebadet.

Max er en veldig snill og rolig hund. Jeg klarer fint å gå tur med han. Vi gikk en rute han er veldig glad å gå som ikke er veldig lang. Heldigvis er det ikke is på veiene nede i sentrum der min yngste sønn og samboer bor.

De har en til hund som heter Ivo. Han skal ikke jeg passe. Det hadde vært krevende for meg å passe begge to.

Det blir nok rart for hundene å være borte fra matmor og far en hel helg. De skal få seg ei frihelg alene uten hunder.  Det fortjener de virkelig.

Og jeg gleder meg til helga.

Nedenfor et bilde av Max i fanget til yngste sønn.

 

Blomster i min stue.

Denne kaktusen har noe spennende på gang.

Det er aldri godt å si hvordan blomsten vil se ut og hvilke farger den får.

Nedenfor påskeblomster selv om det enda er lenge til påske. Det kan se ut som om de som dyrker påskeblomster har bommet på når påska er i år. Derfor selges de til halv pris.

Middagsbesøk.

Vår datter er på middagsbesøk. Skrei, lever og rogn på vår datter og meg. Min kjære var lei av fisk og spiste istedet fiskekaker.

Kjempegod mat som skrei blir jeg aldri lei av.

Og spesielt ikke når den er tilberedt av min kjære kokk.

Sein frokost med krigsreportasjer.

Hvor lenge skal jeg spise frokost mens jeg oppdaterer meg på utviklingen av krigen?

Det blir verre og verre å ta innover seg hva som skjer. Hvordan klarer Putin å få alle disse soldatene til å utføre disse fryktelige  krigshandlingene. Kanskje blir de nødt til å drepe sine egne slektninger.

Jeg får vondt i magen og føler med det Ukrainske folk. Samtidig er jeg rasende på systemet som gjør det mulig å starte en slik krig.

Og jeg er stolt av resten av verden inkl. Norge som samarbeider om å skvise Russland på mange hold.

Jeg er også redd for at det skal bli stor matvaremangel  i verden.

Det er mye som vil endre seg på grunn av denne fryktelige krigen som det ikke er særlig sunt å ta innover seg når frokosten skal spises.

Nå kan jeg slå av TV og “glemme” krigen.

Kontoret og regnskapene venter.

Bomtur

Jeg trodde jeg skulle på trening i kveld. Først da jeg kom til skolen og ingen andre var kommet husket jeg at det er vinterferie. Vi kommer ikke inn i gymsalen under ferier.

Jeg dro da innom Rusta og kjøpte godsaker til skuffen jeg bruker til slikt.

Trøstespising i stedet for trening. Som pensjonist er det ingen forskjell på dagene så lenge jeg er hjemme.