Det har ikke vært mulig å få kontakt i over en uke. Da det ikke lyktes i dag heller ble jeg mektig irritert.
Jeg skulle hente noe i nederste skuffen ved skrivebordet og klarte å røske den helt ut. Den var veldig tung og stortåa kom i veien. Nå halter jeg rundt i stua og regner med at tåa etterhvert blir fargerik og fager.
Like etterpå at dette skjedde fikk jeg endelig hjelp fra leverandøren av lønnssystemet.
Nå kan jeg puste lettet ut. Altinn har fått sin rapport i tide.
Noen dager skjønner jeg ikke helt hvorfor jeg fortsetter å jobbe når jeg egentlig kunne levd som pensjonist. Men bare tanken gir meg frysninger. Hva skulle jeg brukt all fritiden til?