Nå ligger mamma på hjerteovervåkningen. De skal teste hjerterytmen i 24 timer.
Hun er ellers ved godt mot.
Nå ligger mamma på hjerteovervåkningen. De skal teste hjerterytmen i 24 timer.
Hun er ellers ved godt mot.
Som jeg tidligere har fortalt har min sjenanse vært til hinder for meg. Da jeg fikk en datter prøvde jeg fra første stund å motivere henne til å jobbe med seg selv og ikke la nervøsitet stoppe henne. Hun begynte tidlig å opptre med dans og sang. Av og til merket jeg at hun var nervøs, men øvelse gjør mester og idag tror jeg ikke hun er plaget slik jeg var. Småbarnaforeldre der ute. La barna få kjenne på nervøsitet tidligst mulig og la dem jobbe med å beherske den. Jeg er fryktelig stolt av min datter. Hun takler det meste. Jeg var så ung da jeg fikk guttene og var ikke så målbevisst. Men som gutter/menn flest klarer de seg godt i så måte.
Jeg var veldig sjenert og rødmet for den minste ting. Skulle jeg si noe til litt større folkemengder skalv jeg som et aspeløv. Det har ikke vært enkelt å leve med dette og samtidig ønske å bli hørt. Jeg har ofte følt meg usynlig tilstede. Heldigvis har jeg “vokst” det av meg. Men jeg måtte nesten bli pensjonist før dette ikke plaget meg lengre. Nå husker jeg nesten ikke hvordan det føltes å rødme. Og takk for det.
Jeg og min kjære var ute på byen og danset. Vi hadde den gang i 1975 et kult sted som hette Sentrum hvor det var dans med levende musikk. Jeg glemte min lille selskapsveske der.
Noen dager senere fikk min mann brev fra politiet. De ba han hente sin kones veske på politistasjonen. Idag er det helt absurd at brevet var til han og ikke til meg. Jeg nektet å hente den selv og han måtte dra dit. Dette er bare en av mange merkverdigheter når det gjaldt likestilling.