Så er det turnstevne i Melbu i juni og siste reise som er booket er til Frankrike. Først noen dager før turen går til en kystby hvor turnere møtes for oppvisninger og hyggelig samvær. Golden age kalles stevnet.
Fint vintervær preger starten på året. Det er ganske kaldt. Og min kjære og jeg holder oss inne. Vi har vært noe preget av forkjølelse og dårlig form. Selv føler jeg meg helt frisk nå. Senere idag skal jeg hente familien til min datter på flyplassen. Det er over en uke siden de dro på juleferie og jeg gleder meg til å kose litt med lillepia.
Jeg ser også frem til å ta tilbake hverdagen med trening og andre hverdagsting.
Nå er jeg ikke statsautorisert regnskapsfører lengre. Og det føles veldig godt. Jeg føler at jeg har gjort mitt i lønnet arbeidsliv. Årene fra 67 til 77 år har vært givende, men nå er det slutt.
Jeg skal nyte det å være pensjonist og både håper og tror jeg får nyte i mange år fremover.
Jeg startet å blogge da jeg ble 70 år og har altså blogget i 7 år. Jeg har et mål om å fortsette med bloggingen men ikke hver dag. Jeg håper dere som har fulgt bloggen min fortsetter å følge meg videre.
Jeg har fått med meg nyttårskonserten fra Wien siden før jeg rundet 30 år. I veldig mange år måtte jeg være klar foran TV til klokka 12. Nå kan jeg jukse litt dersom jeg ønsker det. I dag måtte jeg gjøre det. Ikke fordi jeg ikke var klar til klokka 12. Konserten begynte tidligere.
Jeg skulle gjerne fått se den flotte salen på ordentlig. Jeg gledet meg spesielt i år over hvilken musikk de valgte. Virkelig en opplevelse.
Vi som familie feiret for første gang utenfor eget hjem. Siden lillepia jo skulle legge seg tidlig passet det best at vi samlet oss hos henne. Litt rart, men også godt å kunne ta taxi hjem og bare stikke av fra oppvask og tomme esker og julepapir.
1 juledag kom familien til oss og spiste pinnekjøtt.
På juleaften spiste vi ribbe som min kjære hadde handlet inn og han sto også for tilberedningen.
Jeg og min kjære har vært med lys og kranser på gravene til min mormor, morfar, mamma og pappa.
Vinterlys, rim på bakken og rimelig kaldt. Det føles alltid godt å mimre ved gravene. Det er litt over 50 år siden min morfar døde. Yngste sønn var nettopp født og lærte aldri å kjenne sin oldefar. Hvor er alle årene blitt av?
I går kveld var jeg frivillig i Bodø Domkirke under årets nattjazz.
Desverre for meg klarte jeg ikke å slappe helt av og nyte konserten fullt ut. Jeg er enda ikke helt ferdig med forkjølelsen som har plaget meg i snart 2 uker. Hosting og harking, samt en plagsom øyekatarr ødela opplevelsen min.
Jeg satt bakerst i kirka for ikke å forstyrre de over 800 i publikum.
Kor, rytmisk orkester og fantastiske Tore Johansen på trompet trollbandt publikum.
Jeg måtte faktisk forlate konserten før den var helt over og etter at jeg kom hjem har jeg vært i veldig dårlig form. Nå kjenner jeg at jeg er på bedringens vei. Nå håper jeg at min kjære også blir helt frisk slik at vi kan fortsette med juleforberedelsene.