Badstua er tatt i bruk.

Ovnen fungerte slik den skal og det ble veldig varmt etterhvert. Hvor varmt vet vi ikke siden gradestokken ikke viste mer enn 30 grader. Den må nok erstattes med en ny. Siste gang jeg husker at badstua ble brukt var i desember 1998. Jeg hadde 20 turndamer på besøk og de var invitert med antrekk slåbrokk. Vi startet med badstue og så ble det ost og vin på oss.

En minneverdig feiring av min 50 årsdag.

Jeg fikk 20 røde roser. En fra hver av dem. De hadde også laget en personlig sang til meg i tillegg til et sølvsmykke.

Ikke rart at termometeret ikke er i brukbar stand.

Jeg husker videre at strømprisen gikk i taket og at det ble veldig dyrt å bruke badstua.

Da barne flyttet ut fikk vi endret sokkeletasjen slik at det ble mulig å leie ut til studenter. Inngangen til badstua ble da flyttet og rommet har siden vært brukt som lagringsrom.

Nå som vi kunne flytte ting inn i den nybygde utebua bygde min kjære opp benkene.

Og i går kveld tok vi den altså i bruk.

Jeg sov veldig godt og lenge i natt/formiddag. Og tror turen i badstua har skylda.

Bestemortid og Glimtkamp.

Pia har fått smaken på pepperkaker.  Mere er et ord hun lenge har benyttet seg av.

I dag lærte hun ordet pepperkake.

Det er alltid full fart når hun er på besøk.

Mye trim for meg. Jeg har lest at det å ha barnebarn forlenger livet med 10 år. Og jeg skjønner hvorfor.

Nå er fotballkampen mellom Glimt og KFUM over. Jeg er både svett og skjelven. Heldigvis vant de også denne kampen. Jeg lurer på hvor mange år jeg forlenger livet med ved å se Glimt spille slike nervepirrende kamper?

 

Min handyman i arbeide.

Etterat vi fikk ryddet rommet som tidligere ble brukt som badstue kan den nå gjenoppbygges.

Mesteparten av tømmeret har vært lagret i garasjen i veldig mange år.

Noe er blitt brukt til andre formål og derfor måtte vi gå til innkjøp for nærmere 1000 kroner.

Badstueovnen fungerer slik den skal. Kanskje kan vi ta den i bruk allerede i helga.

Dette dersom ikke strømprisene setter en stopper for oss.

Akkurat nå er den ganske høy pga. problemer  i Nordsverige.

Nye vinterbilder.

Bildene taler for seg selv.

Vakkert med snø som pynt.

Det er helt vindstille og snøen som har lavet ned i helga har forandret utsiktsbildet helt.

Julestemning altfor tidlig.  Jeg tror vel at været endrer seg og at denne snøen forsvinner. Det er bare å nyte synet så lenge det varer.

Min kjære er på vei ut for å frese bort snø fra gangveien og parkeringsplassen.

Jeg vet at han trives godt ute når han kan bruke kreftene til snømåking.

Han bruker mangel av snømåking som et argument for ikke å flytte i leilighet.

Snømåking som vintertrim er jo ok, men det finnes andre måter å trimme på også mener jeg. Og kanskje han blir glad for å slippe når han runder 80 år.

Jeg prøver å overtale han når det gjelder flytting til leilighet og salg av eneboligen vår.

Prosjektet jeg jobber med har innflytting i 2028, men vi må bestemme oss allerede i begynnelsen av neste år.

Får vi en leilighet vi kan enes om har vi altså veldig god tid til å omstille oss.

Begravelse og landskamp

Første begravelse. Nå er jeg den eldste som bodde der vi nå har hytte i Reinvik.

Siste søskenbarn til mamma som en gang bodde der er gått bort. Jeg var i hennes 90 årsdag. En fantastisk person som hele sitt liv var dedikert som sykepleier og ville kun gjøre godt for de som kom i hennes vei.

Også presten hadde skjønt dette og hans preken handlet mye om kjærlighet.  Selv var hun aldri gift eller hadde en samboer. Hun bodde alene helt til hun døde fredelig hjemme i sin egen seng. Litt trist å tenke på at hun døde alene, men egentlig føles det greitt i hennes tilfelle.

Det var flott å kunne følge henne til hennes siste reis og fantastisk hvor flott mange av hennes tantebarn hadde forberedt hennes begravelse.

Litt rart at jeg nå er den eldste. Jeg føler meg heldigvis enda veldig ung. Statistisk er det min tur å være hovedperson neste begravelse.

Senere på dagen var det duket for en viktig fotballkamp med landslaget. Det gikk heldigvis veien og 99.9% sikkert at Norge skal til VM i sommer.

Hele 3 fra Bodø var på banen i løpet av kampen. 3 som har lært fotball sammen i Bodø som barn og som nå viser at alt er mulig.

 

Et minne fra da jeg var 16 år.

Min pappa var byfisker og det var min jobb å selge fisken i småbåthavna. Jeg hadde selskap av flere båter som også solgte fisk.

Jeg var selvfølgelig eneste hunkjønn.

Jeg solgte seien for 50 øre pr.stk.

Jeg husker at jeg trivdes godt med jobben.

Jeg var også vikar for en slektning av meg som vasket hos en bygning rett ovenfor småbåtflåten.

Jeg begynte altså tidlig å tjene egne lommepenger.

Jeg husker ikke hvor mange somrer jeg jobbet med dette.

Men jeg husker at jeg også passet barn, jobbet på sykehusvaskeriet og var butikkhjelp i en dagligvarebutikk.

Jeg hadde også den siste sommeren før jeg fikk en fast jobb et vikariat i økonomiavdelingen på Bodø sykehus.

Min første faste jobb var på Reitan utenfor Bodø med regnskap.

Jeg jobbet der til i 1971 da jeg ble overflødig etter en sammenslåing.

Deretter jobbet jeg i 10 år som bokholder hos firmaet Rapp Hydema.

Dette er de første jobbene jeg hadde. Jeg har altså jobbet fra jeg var tenåring til jeg nå blir 77 i desember.

Det har aldri vært mitt ønske å være hjemmeværende med mine barn på heltid.

Dette har vært mulig fordi min kjære har delt på omsorgen for dem og for alt arbeidet som hører med i et hjem.

Vinteren er ankommet heimen.

Den første ordentlige vinterdagen er kommet. Hekkene har fått et dryss av hvitt.

Bilen har fått vinterdekk og det er veldig glatt på veiene.

Jeg regner med at vi etterhvert får mildere vær slik at snøen forsvinner.  Det er for tidlig for at vinteren skal bli permanent.

Enda god plass i den nye uteboden.

Nå er boden ferdig og klar for å fylles med diverse som har okkupert vår badstue og gjesterom.

Litt ommøbelering må til før rommene kan tas i bruk igjen.

Blant annet står det mye som vår datter må se igjennom.  Mange minner fra hennes ungdom som kanskje er verdt å ta vare på.

Nå snart venter vi alle våre barn med feller til en farsdagsmiddag litt på forskudd.

Lammelår med tilbehør og kake.

Alltid hyggelig med slike felles middager.

Tidstyven nå for tiden.

Denne uskyldige pusekatten stjeler mye av min tid.

På grunn av henne glemmer jeg både å blogge og andre viktige gjøremål.

Easybrain heter hun.

Puslespill på mobilen med innlagte konkurranser.

Jeg har blitt ganske flink og har samlet 3 pokaler.  Og jeg er blitt skikkelig hektet.

Jeg tok meg likevel tid til en søkkvåt opplevelse på Aspmyra I går. Desverre ble det tap mot Monaco selv om de faktisk var det beste laget på banen.

Egentlig veldig rart at det skal være så vanskelig å putte ballen i de store målene.

Nå klør fingrene mine etter å starte på et nytt puslespill.