Nå stolte jeg på at trærne har en innebygget 7 sans som oppfordret dem til å sprette ut såpass tidlig. Og det hadde de jo.
Jeg har slikket litt sol på verandaen idag. Jeg satt i ly for den enda ganske kalde vinden som enda setter sitt preg på sommerfølelsen.
Vi valgte å være hjemme denne helga siden min kjære fikk sin første sprøyte med imunterapi denne uka. Heldigvis har han ikke hatt noe ubehag i ettertid. Det har lettet humøret vårt mange grader.
I går var det dansens dag og som bestemor fikk jeg være med på pias første ballettdansetime. Et gratis tilbud til 3 og 4 åringer denne dagen.
Nå er pia bare såvidt 2 år, men hun storkoste seg helt tydelig. Hun startet med å se seg forundret rundt. Men etterhvert skjønnte hun at alle skulle gjøre det samme.
Hun elsker å danse og blir kanskje å følge i mora sine fotspor og bli danser. Ihvertfall som ung.
Før timen skulle begynne ba hun om mat som om hun skjønte at dette ble en kraftanstrengelse.
En spennende kamp med lite mål. Gode keepere var hovedgrunnen til det.
Det ble ganske kaldt selv om været var godt.
Jeg har en vest som gir varme, men siden det ble ekstraomganger ble den fri for batteri.
På vei hjem kom jeg til å tenke på vedovnen på hytta og hvor godt det er å sitte foran den. Dermed ringte jeg min kjære og ba han tenne i vedovnen vi har hjemme.
Han syntes ikke at det var nødvendig, men gikk likevel med på å gjøre det.
Etter at vi fikk varmepumpe har ovnen nesten aldri vært i bruk.
Det var helt herlig å sitte foran den og sakte men sikkert bli varm.
Den trappa vi har hatt i mange år var for bratt og den var vanskelig å gå i. Særlig Ivo har vært veldig irritert. Hver gang matmor gikk opp og han ikke kunne følge etter har det blitt mye bjeffing.
Den nye trappa er som skapt for han. Veldig dumt at vi ikke tenkte på å bytte trappe tidligere.
