En deilig solfylt dag. Etter en god frokost spaserte vi ned til havet hvor vi kjøpte cola på en uterestaurant. Målet med turen av å kjøpe inn drikkevarer til kjøleskapet.
Vel hjemme på hotellet tok vi på oss badetøy og fant oss solstoler ved barnebassenget. Akkurat passe varmt å sitte litt i sola og litt i skygge under parasoll.
Prinsessa sov nesten 2 timer i vogna si før hun var klar til bading. Hun liker vann veldig godt og klarte å forflytte seg selv i baderingen. Hun fikk også grøt ute i det fri.
Da vi kom tilbake til rommet flyttet vi min seng inn på kjøkkenet. Der sov jeg i natt uten å utsette noen for snorkingen min.
Middagen på kvelden av veldig god. Mye å velge mellom. Kokken stekte mens vi ventet og det var mye godt å velge blant av kald mat også.
Det ble tidlig natt på oss alle tre og vi våknet opplagte til en ny mektig hotellfrokost.
Neste sommer skal turn gruppa vår igjen på landsturnstevne. Denne gangen til Nærbø.
Vi har fått vite hva vi skal øve på. Idag var første trening. Vi startet på innmarsjen. Dagens trening gikk greitt, men regner med at jeg vil merke den på kroppen i morgen. Selv om jeg har gått mye i skog og mark i sommer slipper jeg nok ikke unna gangsperre.
Siden jeg skal til syden ei uke og også har annet å gjøre tirsdag om 2 uker får jeg ikke vært på trening. Ikke bare greitt å være borte når er nytt program skal innøves, men sånn blir det altså.
Det er ikke mulig å få med seg alt man ønsker å delta på.
Dette bildet fulgte med hytta da vi overtok. Ei staselig dame min oldemor som jeg husker veldig godt. Ikke slik hun så ut på dette bildet, men på bildet nedenfor.
Hun hadde alltid brunsukker til oss når vi tittet innom.
I dag har jeg fulgt ei klassevenninne på hennes siste reis.
Vi som nå er 75 år må nok belage oss på at vi blir færre og færre. Noen tenker kanskje at når vi runder sytti år er det greitt å forlate livet. Det synes selvfølgelig ikke vi. Vi har det veldig godt i livet og håper på veldig mange gode år.
Det var en fin minnestund men også trist. Det er så urettferdig. Døden kan ramme hvem som helst desverre og sånn er det bare.
Egentlig skulle jeg dra tilbake til hytta i dag, men siden været ikke er av det beste venter jeg til i morgen. Jeg skal også innom en fantastisk slektning som fyller 90 år i morgen.
Imens er jeg hjemme alene og har laget meg middag. Stekt laks med potet og gulrot.
Kjempegodt. Nå venter skålen med smågodt som dessert.
Jeg tenkte ikke at jeg ville finne kantarell da jeg gikk på tur i går. Men som dere ser her fant jeg et slikt sted.
Men uten soppkurv måtte jeg tenke meg om. Heldigvis hadde jeg en lue på meg som jeg kunne bruke. Og dermed slapp jeg å gå ned til hytta for å hente kurv.
