Øystein Jæger som dirigent strålte omkamp med scenelyset. Både var han fornøyd med at musikerne kunne sitte sammen på scenen og at de kunne spille for publikum i salen.
Og vi som satt i salen var også strålende fornøyd. Mye kjent og kjær musikk fikk vi høre i tillegg til at Øystein hadde noe å fortelle om hvert musikkstykke.
Mamma blir 100 år i morgen. Her et bilde fra i fjor sommer. Hun skåler for at hun var kommet seg på hytta si i Reinvik.
I morgen kan hun skåle for at hun er blitt 100 år.
Ikke mange som kan oppleve en slik dag og være frisk nok til å nyte den.
Det blir feiring både i morgen og resten av helga.
På grunn av covid 19 må hun ta imot gjester i mindre grupper. Dette blir sikkert bedre for henne enn et stort selskap.
Kongebrevet er kommet og også ordføreren har meldt sin ankomst.
Jeg gleder meg på hennes vegne.
Disse skal plantes om i veksthuset på hytta.
Enda står veksthuset uten plastvegger og disse plantene må vente før de finner sin plass.
Slik ser det ut nå. Enda litt å fjerne og kjøre bort, men min handymann jobber fort. Kanskje får vi de nye materialene allerede i morgen.
Det er fint vær og ganske varmt i sola. Deilig å kjenne sola varme ansiktet.
Nara har parkert ute i hagen. Så lenge hun ikke bjeffer får hun være ute så lenge hun ønsker.
Dette kunstverket har flere ganger blitt tatt for et sykkelstativ. Jeg husker at det noen ganger har vært skrevet beskjed om at dette er et kunstverk og ikke et sykkelstativ.
Bildet nedenfor er mer likt et kunstverk.
Fint vær å rive ned i. Snart er vår gamle veranda en saga blott.
Fiskeboller i hvit saus kreert av min kjære er aldri feil.
Utrolig hvor god sausen kan bli.
Mesteparten av møblene er fjernet og nå demonteres selve verandaen.
Skal bli flott å få nytt nesten vedlikeholdsfritt treverk.
Virkelig på tide å bli kvitt det vi har hatt til nå.
Vi ble liggende etter en slags kassabil med polske skilt. Min kjære bestemte seg for å kjøre forbi.
Bilen satte opp farta da vi var kommet ved siden av den. Det ble ubehagelig da det også etterhvert kom en bil mot oss.
Da vi hadde pustet ut kom plutselig den bilen vi hadde kjørt forbi forbi oss. Den bremset helt ned etter å ha passert oss og lusekjørte videre. Noen ganger stoppet den nesten helt opp.
Skikkelig ekkelt. Vi hadde tenkt å stoppe for å bli kvitt bilen, men så blinket den ned til venstre mot Kobbvassgrenda. Det vil si. Den stoppet helt opp tvers over veien en god stund før den svingte av.
Litt senere stoppet vi fordi Nara jamret seg og da kjørte bilen forbi. Min kjære holdt seg godt etter bilen på ferden videre.
Hjemturen var ellers fin med heftig himmel og litt sol.
Denne dama ønsket meg velkommen da vi skulle levere tilbake et lånt batteri og startkabler.
Hjelpsomme folk i Sildhopen er det bare å takke og bukke for.
Etter veldig mange timer med lading av båtbatteriet ble det nok strøm til at motoren startet uten hjelp av startkabler. Det er bare å håpe på at den starter neste tur også.
