Min morgen er noe senere enn de fleste. Et privilegium for oss eldre.
Idag møtte dette synet meg da jeg tittet ut vinduet. Et tynt lag med snø på bakken hjelper til slik at dagslyset trives her hjemme. Nedenfor bilder av blikkfang som gleder meg nå på morgenen.
Ha en fantastisk dag alle dere.
Ho Erna sier at vi ikke skal ha besøk hjemme.
Dette står på TV med store røde bokstaver.
Jeg prøver å si at hun som enslig får ha en eller to på besøk samtidig disse 14 dagene.
Jeg håper hun har forstått dette. Beskjeden har nok satt en støkk i mange eldre.
Og stakkars barer og puber. Helt skjenkestopp i 14 dager.
Litt urettferdig at vi som nesten ikke har smitte må følge de samme reglene.
Vi andre står han nok av.
Jeg leste ut boka jeg holdt på med i natt. Var ferdig klokka 5 i natt.
Jeg sovnet etterhvert og da jeg våknet nærmet klokka seg 12. Jeg unnskylder meg med at det er søndag idag.
Hadde egentlig tenkt å jobbe noen timer på hjemmekontoret mitt, men tror jeg glemmer det. Med eget firma kan jeg heldigvis selv bestemme når jeg skal jobbe. Som alle skjønner har jeg et spesielt travelt halvår foran meg.
Mange årsoppgjør og skattemeldinger skal innleveres innenfor fristene. Nå har jeg jobbet hele livet innenfor dette yrket og har alltid overholdt fristene. Jeg regner med at dette gjelder for dette året også.
Muskelskaden jeg pådro meg går er blitt mye bedre. Det som kan bli et problem er dersom jeg blir syk, eller skadet. Jeg er tross alt 72 år.
Når jeg skriver tallet 72 føles det veldig gammelt. Det kan da ikke gjelde meg? Kanskje det vil føles bedre om jeg bytter om på tallene? 27 høres bra ut, men dette tallet passer ikke med det jeg ser i speilet. La meg si det slik: Det er ikke et tall som bestemmer hvordan jeg føler meg. Jeg er meg og jeg gleder meg over livet mitt og føler meg ganske så ung.
Jeg startet innlegget med å være misfornøyd med meg selv. Nå har jeg snudd og er istedet stolt og fornøyd med tilværelsen.
Nå sitter jeg foran peisen og angrer på at jeg bar inn ved. Jeg klarte å få en kink nederst i ryggen. Det er vondt å bevege seg, men jeg tror det vil ordne seg ganske snart. Jeg har hatt slike kink før og kjenner lusa på gangen.
Denne tror jeg går fort over.
Koselig med fyr i peisen uansett.
Et av mine nyttårsløfter er at jeg skal reagere når klokka ringer om morgenen. Den står på klokka 9. I dag klarte jeg å komme meg opp etter å ha sjekket nyhetene på mobilen.
3 timer på kontoret er unnagjort før hopprenn på TV.
Det har snødd bittelitt i natt som vises på bildet nedenfor.
Mamma feiret sammen med min bror og svigerinne samt 2 barnebarn. Bildet er tatt av min svigerinne.
Dette året blir hun 100 år. Bursdagen er 7.mai
Jeg vet at flere av dere som leser bloggen min følger med på hvordan hun har det.
Jeg krysser fingrer og tær for at hun har et godt år foran seg.
Som vanlig lytter og ser jeg på nyttårskonserten på TV.
Det er ikke hvert år jeg har våknet så lett uten å være fyllesjuk. Uansett form har jeg alltid fått med meg denne konserten fra Wien.
Etterpå nå kommer nyttårshopprennet.
Ute er himmelen knallblå med rosa skjær fra sola som snart vil kunne sees over horisonten.
Et nytt år. Jeg skal være det beste av meg selv i året som kommer. Det har jeg lovt meg selv. Så for jeg ta en dag av gangen og glede meg til neste.
I kveld har jeg det veldig bra og håper det samme for dere som leser dette.
Vi drikker inn året med irish Coffee.
Godt nyttår til dere alle.
Vi har nydelig vær. Jeg var lenge ute på terrassen i kortermet kjole uten å fryse. Månen skinner omkapp med alle rakettene.
Vi har besøk av min søster og hennes mann. Og på nyttårsaften må man kle seg litt spesielt.
Tidligere på kvelden var våre 3barn med samboere. Kun vår eldste sønn spiste kalkun hos oss. De andre skulle videre og spise der.
Vår datter hadde bakt pavlova for første gang. Den smakte veldig godt.
De som ikke skulle kjøre bil videre fikk sprudlevin.
Vi fant noen godt skjulte kunstverk ved Nord Universitet.
Nedenfor står Nara på en liten haug med snø.
Litt rester igjen etter det lille snøfallet vi hadde.
