Min bror og svigerinne er i Reinvik nå i vinterferien. Det er min svigerinne som har tatt bildet. Alt vel etter vinteren.
Det er alltid spennende om vinterstormene har gjort mye ugagn. I vinter har det altså gått bra.
Jeg gleder jeg til påske og tur dit.
Mamma er alltid beredt når jeg ber om å få ta et bilde.
Det er fredag ettermiddag og vi ser på hopprenn. Min kjære og Nara er dratt hjem og jeg satser på at det går en buss når jeg skal hjem.
Jeg blir hos mamma og hjelper henne med kveldsmaten.
I kveld har jeg fått opplæring i hvordan passe Max fra lørdag til søndag. Både Max og jeg skal ha det fint. Mye å lære om hvordan diverse ting fungerer. Hvordan bruke TV og finne ønskede kanaler. Hvordan koke/lage kaffe. Hvordan låse og lukke ytterdøra og sist men ikke minst hvordan bruke uteboblebadet.
Max er en veldig snill og rolig hund. Jeg klarer fint å gå tur med han. Vi gikk en rute han er veldig glad å gå som ikke er veldig lang. Heldigvis er det ikke is på veiene nede i sentrum der min yngste sønn og samboer bor.
De har en til hund som heter Ivo. Han skal ikke jeg passe. Det hadde vært krevende for meg å passe begge to.
Det blir nok rart for hundene å være borte fra matmor og far en hel helg. De skal få seg ei frihelg alene uten hunder. Det fortjener de virkelig.
Og jeg gleder meg til helga.
Nedenfor et bilde av Max i fanget til yngste sønn.
Denne kaktusen har noe spennende på gang.
Det er aldri godt å si hvordan blomsten vil se ut og hvilke farger den får.
Nedenfor påskeblomster selv om det enda er lenge til påske. Det kan se ut som om de som dyrker påskeblomster har bommet på når påska er i år. Derfor selges de til halv pris.
Vår datter er på middagsbesøk. Skrei, lever og rogn på vår datter og meg. Min kjære var lei av fisk og spiste istedet fiskekaker.
Kjempegod mat som skrei blir jeg aldri lei av.
Og spesielt ikke når den er tilberedt av min kjære kokk.
Hvor lenge skal jeg spise frokost mens jeg oppdaterer meg på utviklingen av krigen?
Det blir verre og verre å ta innover seg hva som skjer. Hvordan klarer Putin å få alle disse soldatene til å utføre disse fryktelige krigshandlingene. Kanskje blir de nødt til å drepe sine egne slektninger.
Jeg får vondt i magen og føler med det Ukrainske folk. Samtidig er jeg rasende på systemet som gjør det mulig å starte en slik krig.
Og jeg er stolt av resten av verden inkl. Norge som samarbeider om å skvise Russland på mange hold.
Jeg er også redd for at det skal bli stor matvaremangel i verden.
Det er mye som vil endre seg på grunn av denne fryktelige krigen som det ikke er særlig sunt å ta innover seg når frokosten skal spises.
Nå kan jeg slå av TV og “glemme” krigen.
Kontoret og regnskapene venter.
Jeg trodde jeg skulle på trening i kveld. Først da jeg kom til skolen og ingen andre var kommet husket jeg at det er vinterferie. Vi kommer ikke inn i gymsalen under ferier.
Jeg dro da innom Rusta og kjøpte godsaker til skuffen jeg bruker til slikt.
Trøstespising i stedet for trening. Som pensjonist er det ingen forskjell på dagene så lenge jeg er hjemme.
Hva har en smultring med kontoret å gjøre?
Ingen ting. Eller kanskje likevel. Når det gjelder regnskap blir man aldri ferdig. Syklusen er lik fra år til år. Akkurat nå er det årsoppgjør som står på timeplanen samtidig som de vanlige gjøremålene må gjøres. Altså er det minst dobbelt så mye å gjøre fra nå til i juni som resten av året.
Idag har jeg fått gjort ganske mye. Og jeg tror jeg klarer fristene i år også.
Mamma skjønner ikke vitsen med krig. Og det gjør ikke jeg heller. Tenk om vi og Sverige skulle vært i krig og skutt på hverandre i gatene.
Og for hva spør mamma. Jeg har ikke prøvd å forklare henne hvorfor Russland har gått til krig. Hun har også mange spørsmål og jeg prøver å svare henne så godt jeg kan.
Nå skal de snakkes på grensen mellom Ukraina og Hviterussland. Jeg tror dessverre ikke at de blir enig om noen våpenhvile.
Mamma har opplevd krig i Norge. Hun var i begynnelsen av 20 årene dengang. Hun var heldig som bodde på gård og led ingen nød, men krigen av likevel nærværende i hverdagen.
Rester av skrei fra fredag. Hvit fisk uten bein og surret i smør.
Servert med gulrot og potet.
Utrolig godt og det føles godt å igjen berge mat fra søppelboksen.
