Da min datter begynnte på videregående (musikk, dans og drama) kom hun nesten gråtende hjem. Hun ble hengt ut som 1.bobb. En liste 3-års elevene laget mest på skøy, men det føltes ikke slik for min datter. Begrunnelsen for plasseringen var at hun var mammadalt. Jeg har fulgt henne opp ved å være mest mulig tilstede for henne på hennes mange fritidsaktiviteter.
Hun har aldri syntes det var flaut men heller vist at hun satte pris på min tilstedeværelse.
Jeg har fått være med på mye artig i forbindelse med hennes fritidsaktiviteter.
Jeg trøstet henne med at all publisitet var bra. Og at nå visste hele skolen hvem hun var. Hun måtte tenke positivt og holde hodet høyt. Heldigvis skjedde det ikke noe mer og snart var alt glemt.
Hun sa at hun alltid hadde likt at jeg var tilstede og skjønte ikke dem som helst ikke ville ha sine foreldre i nærheten.
