Pappa var flink til å tenke fremover. Da hytta i Reinvik ble for liten til alle oss 5 barna og våre barn fikk han avdelt tomter til hver av oss. Han var også veldig med når nye hytter skulle bygges. Han ville gjerne at byggematerialer skulle bli billigst mulig og han tenkte ikke på at det dermed ville koste mer å reparere dem senere. I alle fall har vi alle hver sine hytter på stedet hele storfamilien elsker å være. Som 83-åring kjøpte han seg gravemaskin som han brukte til å lage trygg havn for oss. Litt av et styr for å få gravemaskinen ut til vårt veiløse sted. Og havn ble det etter mange timer nede i fjæra. Noen episoder fra denne tiden vil jeg blogge om etterhvert. 

Pappa døde for 8 år siden noen og 80 år gammel. Han var av yrke fisker, men var ellers svært allsidig. En tusenkunstner med motorer og båtbygger. Jeg tror at han trodde alt var mulig å få til. Vi barna hadde alltid det vi trengte av både mat og penger til fritidsutstyr. Og støttet og hjalp oss alltid når vi trengte det. Hvil i fred kjære pappa. Vi har mye å takke deg for. 

Måtte tidlig opp idag. Har vært til rutinesjekk på sykehuset. Bilen er til service og desverre kunne den repareres. Jeg håpet på ny bil, men dengang ei. Nå skal jeg være med på å kjøpe inn matvarer og snacks til artister og frivillige i Bodø Jazz Open. Fra i morgen braker det løs med tilsammen 40 konserter i løpet av 4 dager. Jeg gleder meg. Jeg skal også på siste turntrening før turnstevne på Rognan lørdag. 

Og sist men ikke minst er mamma 98 år idag. I år er første gang vi må innom et sykehjem for å treffe henne på bursdagen. Heldigvis har hun kun en korttidsplass. Planen er at hun skal hjem 16.mai.

Mamma er nå flyttet inn på Sølvsuperen for vel en uke. Hun er mye bedre. I morgen blir hun 98 år. Tenk på hvor mye Norge har endret seg disse årene og alt hun har opplevd. Hun har 5 barn som alle bor i Bodø og som er friske. Hun har 17 barnebarn og 19 oldebarn. Flotte mamma mi. 

Mamma er enda på sykehuset. Hun er desverre begynt å røre. Noen ganger er hun helt ok å snakke med og andre ganger vet hun ikke hvor hun er. Blir sint og mistenksom. Jeg håper hun får komme på rehab og at hun føler seg tryggere der. Er vel ikke annet å vente seg når man nærmer seg 100 år. 

Nå ligger mamma på hjerteovervåkningen. De skal teste hjerterytmen i 24 timer. 

Hun er ellers ved godt mot.